En søster i livet..

...kan både være dødsirriterende og veldig fint.

Og hva er det som er betegnende?

Jo, det kommer alt an på hvilken epoke man befinner seg i. Jeg for eksempel, har tre søsken. Der i blandt en søster som er fem år eldre enn meg.

OG SOM HAR BURSDAG I DAG!


I tillegg til den vakre lerretsvesten med potettrykk og kanteband, så fikk jeg det jeg ønsket meg så veldig - kjemisett. Jeg husker faktisk at det var Laila som gadd å lese bruksanvisningen og lage kjemilab med meg dagen derpå også<3
 

Mine første minner innebærer en tid der hun var imponerende villig til å leke med meg selv om hun hadde venninner på besøk. Vi lekte damer, og bodde i hver sin finstue i gamlehuset, og oppdragene gikk ut på å besøke hverandre av og til og snakke østlandsk. Hun var veldig fin dame og måtte hvile en hel del mellom hvert besøk, husker jeg, men ca en gang i timen banket jeg på sammen med dukkene mine, fikk servert luft-te, og ble sendt tilbake i min egen stue. Jeg hadde en gammeldagsstue fordi det var finest, mens hun hadde platespiller og romantikkblader som damene måtte lese når de ikke var så fine. Jeg hadde respekt for dette.

Det var også hun som lærte meg om forplantning. Man tegnet et barn på et papir, kjøpte en spesiell lakk på apoteket slik at papiret ble som et knekkebrød og spiste det. Så vokste babyen i magen og vipps! så hadde man et barn. Og de ungene som var stygge, de hadde selvfølgelig foreldre som ikke kunne tegne...

Siden vi var en litt motstrøms offshorefamilie,så fulgte jeg med som nissen på lasset da hun flyttet sammen med den hotte kjæresten med opel og bart som bodde på andre siden av kommunen.



Jeg kunne sikkert ikke vært et mer skeptisk stebarn, der jeg skulende satt i bakgrunnen, med briller, streng og en vaktpuddel på fanget. Men Harald kjøpte meg lett og sleipt  i løpet av en sommersesong med Vazelina på kasettspilleren og ALLTID en Caramello i midtkonsollen. Bestikkelser KAN tidvis fungere når hensikten helliger midddelet.

Og heldigvis så var hun en litt mer engasjert  reservemor enn hun var lekekamerat som fin dame med østlandsk i gamlestuene på Våge.Og ikke minst var kjellerleiligheten lokalisert myyye nærere aktivitetshuset i bøgda.



 

Senere delte vi leilighet i Bergen og storesøster ble gradvis venninne I tillegg. Med alt DET innebar. ..;-S "SKAL du virkelig bruke penger på det??? TURID! Det er DIN tur å vaske trappa!!!!)

Gleder og sorger, latter og gråt. Raseri, krangel og oppgjør. Men mest av alt trygghet og vennskap. Slik som det skal være.

Er det noe Laila virkelig ikke kan fordra så er det oppmerksomhet. Så jeg skal ikke male det ut.(Hun kommet til å drepe meg bare av dette...)  



 

 

Men de siste ukers debatt rundt 15 åringer og det å flytte hjemmefra har brakt mange minner og refleksjoner frem. Og jeg ser at jeg skylder min strenge, men kjærlige og omsorgsfulle søster veldig mye for at mine tenåringsår ble ok likevel. Og en annen viktig faktor er Han med Opelen, Barten og glimtet i Øget. Som falt som en moden plomme for Hyllestads vakreste jente for 28 år siden, fikk lillesøstra, bikkja og hele rukkelet med på kjøpet, MEN tok ikke skrekken , og står last og brast enda.

Det er veldig mye jeg ville og burde si til deg Laila, om hvor ufattelig verdifull du er for meg. Men jeg tror du vet det. så dermed hopper vi bare over til bildene.

Gratulerer så mye med 50 års dagen, og klem fra alle oss.<3



 

 







 

 

Jeg er en survivor som kan klare meg uten mye. Men jeg kan aldri klare meg uten deg.

-TJ-

 

Når arvesølvet tar saken i egne hender.

Hei!

Som noen av dere kanskje har merket, så har jeg engasjert meg i en politisk prosess som kan se bagatellmessig ut fra utsiden, men som betyr enormt mye for dem som blir berørt.

Strukturen for utdanningstilbudet innen videregående skoler i Sogn og Fjordane er aldri vårens vakreste eventyr, og det er selvsagt en kamp for å strekke midler der, som alle andre steder.

Men det som skiller denne prossessen fra nedlegging av en grendaskole eller en barnehage, er konsekvensene det får. For her må ikke bare mor eller far kjøre lengre eller barnet gå i større klasse. Her må barnet flytte hjemmefra.

Året var 1988, jeg gikk i 9, klasse ved Hyllestad Ungdomsskule og var mer enn nok mettet av DistriktsNorge. Jeg hadde flyttet hit fordi moren min lurte meg ved å love meg en ponni, og skulle jo bare vente på å bli gammel nok til å bli guide i Landet Syden, flyvertinne og språkekspert.



 

Jeg hadde i allefall ingen planer om å bli boende hjemme og gå på den deprimerende skolen i nabokommunen, så dermed ble det Førde, hybel og Handel&kontor på meg.

Så langt så bra.

Men det viste seg utover studieåret at friheten ble i overkant. Foreldrene mine var nok i god tro, med offshorearbeider og sjømann som mor og far, så var jeg jo vant til å være alene. Men det var forskjell på å være alene på enden av en skogsvei i Hyllestad, og midt i smørøyet i Førde sentrum.

Stor forskjell.

Men jeg skal gjøre en lang historie kort. Året gav meg mye artig livserfaring, men lite å henge på CVjuletreet, med klasserekord i timefravær og karakterer som lå langt under det jeg burde kunne prestere. Men det skyldtes ikke lærevansker, dysleksi eller ADHD, dyskalkuli, depresjon eller angst, Tourettes, høysensitivitet, misbruk, kyssesyke eller posttraumatisk stress.

Jeg var bare rett og slett ikke moden for å bo på hybel.

Og dette åpnet døren for en broket yrkeskarriere.  Gatekjøkken for 45 kroner timen døgnet rundt, for verdens ekleste og mest gnitne sjef, leder i interiørbutikk med lønn laaangt under alle de andre ansatte. På grunn av utdanning og ansenitet. Min generelle studiekompetanse var jeg nesten 30 år før jeg tok. Og jeg tenkte mange ganger i løpet av 20 årene at jeg hadde gått på århundrets smell. Ikke ble jeg guide i Landet Syden, ikke ble jeg flyvertinne og heller ikke ble jeg språkekspert.

Men i dag er jeg lærer på en av de beste grunnskolene man kan gå på, i trivselsfylket Sogn og Fjordane som knapt nok har hverken kriminaitet eller arbeidsledighet. Jeg er voksen nå. Jeg er mor til barn som har fått gleden av en trygg oppvekst i den kommunen som jeg engang foraktet så dypt, men som jeg nå ser kvalitetene til. Og jeg har et brennende ønske om at både mine barn og alle deres jevnaldrende skal få lov til å  bli i sitt hjem til de føler at de selv er klar fpr å dra. Og jeg vil ikke at de skal feile i sitt første studieår, på grunn av at de er overlatt til seg selv for tidlig.

Og der har elevene i 10. klasse ved Hyllestad skole sagt noen viktige ord som jeg ønsker å dele med dere.

Vi er stressa, livredde, sinte og nedtrykte over det som møter oss i media no om dagen. Får eg studieplass til hausten ? Kan eg rekne med støtte frå dei heime i leksearbeidet? Kjem eg til å klare meg?

Tiandeklassingar i Hyllestad i brev til skulepolitikarane



 

Fylkestinget krever bare 8 studenter for å opprette en yrkesfaglig klasse. I morgen blir det bestemt om dem som ikke har karaktergrunnlaget til å presse andre ut, men stiller sist får bo hjemme eller ikke. Jeg har lyttet til og deltatt i debatten, og er helt oppgitt over at fylkeskommunen som er skoleeier ikke har dette som fokus, men bare snakker om totale studieplasser i fylket. Helt til jeg fikk se en utskrift som i svart hvitt viser antall studieplasser og søkere over hele fylket  i et Excel ark. Bare å flytte noen verdier herifra til dit, så var millionene spart og klassene fylt.

Fy søren så lett det plutselig var. Jeg ser den, når du ikke kjenner det selv på kroppen, men skal forvalte en sum og et mandat.



 

Det er bare timer til utvalget skal felle dommen. Og jeg klarer bare ikke å formidle NOK hvor dritskummelt frafallet i det første VGS året er.

Elevene våre og på Eid sier noe om det. Det er de svakeste som må stille bakerst. Som ikke har poeng nok til å bo hjemme, og som er dem som må flytte. Og alle foreldre som har sittet i ti år og kjempet med lekser for barnet sitt kjenner på dette i kveld. Ikke minst når lederen for utvalget snakker om "Primærtal" og "samla søkjarmasse". Sogn og Fjordane er DIGERT. Og det var ikke alle førstereisgutter  i sjøfarten på 50 tallet som klarte seg så veldig bra heller.



 

Jeg klarte meg. Til slutt. Men papirene mine fra 1. året VGS var ikke vann verd. Og jeg kunne veldig lett havnet i likegyldighetsfellen, bare på grunn av en skjev start. Elevene mine må ta sine egne valg, jeg kan velge å være superlæreren som mestrer alt, men denne historien gir jeg dem alltid med seg. Det er jo litt kjipt å innrømme at man ikke er et glansbilde, men dersom min tenåringsumodenhet kan få EN eneste elev som innerst inne vet at han/hun vil gå i samme fella til å innse at det er lurt å ha mor/far med på laget det første året, til å søke Dale, så har jeg kanskje reddet en karriere. Det er spennende med nye utfordringer, men selvinnsikt er også viktig. Men pri en må jo være at man er velkommen og får plass.

SÅ mye betyr det.

Vi krysser fingrene for morgendagen.

-TJ-

 

HAFS, NO må vi reagere!

 

1. mars i år fekk 10. klassingane endeleg utløysing for spenninga knytt til kva studie dei kjem inn på neste år. For mange  elevar i HAFS kommunane; Askvoll, Hyllestad, Fjaler og Solund så er det ekstra spennande, fordi den einaste skulen ein kan dagpendle til er DALE VGS. Ellers må ein flytte på hybel, 15 - 16 år gamal. Dale har gode rutiner på å selje seg inn i nabokommunane, og kan skilte med godt fagleg og sosialt miljø, og har hatt vellukka auke i omdøme. Det ligg ein trygglek i å halde fram utdanningsløpet sitt på ein regional skule, der ein treff elevar frå andre HAFS kommunar, og får utvikle seg fagleg og sosialt, mens ein framleis kan bu heime eit år til.

FOR vellukka, visar det seg no at det er.

For kalddusjen kom i høve til at søkjartala til to studium ved skulen er langt over det som skulen har løyve til å ta inn pr i dag. Helse og Oppvekstfag og Teknikk og industriell produksjon (TIPP).  Dette burde vore eit luksusproblem som gav høve til å auke opp elevtalet. Skulen har fasilitetar til å gjennomføre fleire klassar enn prosjektert i Helse og Oppvekstfag, og bør, om dei ikkje kan utvide TIPP - i det minste  ha høve til å starte opp ein Bygg og Anleggklasse  som dei har hatt tidlegare, for å avlaste søkjarmassen til TIPP.

 

Her er oppveksttilbodet frå Fylkeskommunen. Det reelle søkjartalet er 29 på TIPP og 26 på Helse og Oppvekst.  Skulen har kapasitet til å utvide studietilbud. Alle 23 utan studietilbod er sannsynlegvis i frå HAFS-kommunane og får hybeltilværere på sine 2. og 3. val neste år.  

 

Vi har sjølv ein son som hadde TIPP på førsteval, og vi vart både overraska og imponert då inntaket viste at det var 29 søkjarar på 15 plasser. I tillegg er det som sagt 26 søkjarar på 17 plassar i Helsefag. Fantastisk bra at så mange ønskjer å ta grunnutdanninga si i HAFS, og veldig viktig for verdiskaping i regionen. Og vi tok det heilt med ro. Ikkje ein augeblink trudde vi at fylkeskommunen ville observere at det er doble søkjertal til ein utkantskule i deira eigarskap, som har kapasitet til å ta i mot elevane, UTAN Å GJERE NOKO MED DET!?

Men det er det som no har skjedd.

 

Tilråinga frå fylkesdirektøren når det gjeld oppveksttilbodet for neste år nemner ikke Dale VGS med eit ord.

 

Og dette skal vedtakast 29. mars.

http://www.sfj.no/offentlig-mote-hovudutval-for-opplaering-29-03-2017.344489.nn.html?mid=94392.c060d9ec7f

(SAKSNR 5)

 

Det betyr at om ein ikkje ropar høgt i HAFS no, så har vi altså 23 st. 16 åringar i HAFS som ønskjer å starte på eit yrkesfag, som ønskjer å bu heime, som må flytte. Og om dette ikkje høyres mykje ut, så får det store ringverknader for både arbeidsliv, infrastruktur, skattekroner og verdiskaping.

 

Vi i Hyllestad har nett vore igjennom ein smertefull prossess for å få oppgradert grunnskulen vår, og erfarte at det var innbyggjarane sitt engasjement som måtte til for å få dei med beslutningsmakt til å forstå at ein må tenkje i lengre linjer enn eit år av gangen. Interessenter i HAFS, både undom, foreldre, næringsliv, kommunepolitikarar står fritt til å prøve å påverke. Vi treng alle helsearbeidare, vi treng generell yrkeskompetanse og vi treng dei som vil bli tømrarar, røyrleggjarar, anleggsførar i ein bærekraftig region.


Dale VGS har vore ein bauta for HAFS i mange år. At ein skal avvise elevar uten grunn, er meiningslaust. (Bilde:dalevgs.no)

I tillegg meiner eg at det bør være ein visjon i seg  sjølv for ein rural kommune at mindreårige innbyggjarar skal få høve til å bo heime det første året av si vidaregåande utdanning. Fråfall i skulen kostar  samfunnet dyrt. Dermed er det denne gruppa  det ekstra viktig å ha eit tilbod til. Både med tanke på eleven sin alder og trygg oppvekst, men også med tanke på framtidig rekruttering, verdiskaping og folketalsutvikling.

Eg meiner det er utruleg arrogant av fylkesdirektøren å ikkje nemne Dale VGS sitt misforhold mellom plassar og søkjartal med eit ord ein gang i tilrådinga til opplæringstilbodet, men det kan hende det er så enkelt at det ikkje er vrangvilje men rett og slett har gått dei hus forbi. Og slikt kan skje.

Så dermed må folket engasjere seg nok ein gang.Og denne gangen  handlar det ikkje om å behalde Dale VGS, no handlar det om at skulen er for populær.

Rett og slett eit luksusproblem med bismak.

-TJ

Og for guds skuld. LIK og DEL. Eller lag di eiga oppfordring.

29. mars er toget gått, og elevar tilsvarande eit heilt årskull må ut av regionen, Utan grunn.

#hyllestad #fjaler #Solund #Askvoll #fylkeskommune #sognogfjordane #ingebjorgerikstad #hafs #oppvekst #skule #skuletilbod #vgs #dalevgs #tipp #helseogoppvekst #lokalmiljø #verdiskaping #berekraft #bærekraft

 

 

 

 

 

Vinterferie og tenkeboks

Hei!

Long time no see! Det har vært noen tunge dager hos oss nå. På lørdag var vi nødt til å si farvel til Kido. Hjemme, med flokken sin rundt seg, sovnet han inn. Jeg og han tok den aller siste turen vår om morgenen, og med regnvann og tårer strømmende fikk jeg utløp for min egen dype sorg over å miste ham. Det var godt å se hvor lykkelig han var der han travet snublende avgårde, i sitt eget kongerike av skog, landevei og hjortelukt. Han forstod at jeg var lei meg, og var stadig borti meg for å sjekke at alt var ok. De dyttene med den våte snuten har fått mang en barnetåre til å stilne opp igjennom, for det erså  uendelig mye trøst i en klok hund.  Jeg kjente på en utrolig takknemlighet for hvor viktig rolle han har hatt i familien vår, og for meg. Å få Kido åpnet døren til fantastiske friluftsopplevelser, og jeg har en minnebank som aldri vil forsvinne. Den siste turen sammen vil jeg heller aldr glemme, og jeg gjorde meg klar til å ta den siste, hjerteskjærende avskjeden.

Og nå er huset så veldig tomt.



 

Men livet må jo bare gå videre.  Vi er halvveis i en deilig vinterferie, barna er på rek med hvert sitt rampesøsken, og det nærmer seg avreise til de lange løypers land. En av de årlige tradisjonene som jeg setter aller mest pris på, er når store og små samler ski og votter, og drar til fjells. De små begynner å bli temmelig store etter hvert, og klarer seg utmerket godt i løypene, så i år har jeg rett og slett kommet frem til en stor og viktig beslutning. Min slalomkarriere er over.


Det blir selvsagt selfies med Aina i år og, men kanskje jeg ikke trenger hjelm;-) )
 

I mange herrens år har jeg kjempet og herjet i skumle skitrekk og livsfarlige barnebakker, og etter hvert som den ene etter den andre har knekt kode på kode, så kan man kalle min egen progresjon for relativt stillestående. Og da er jeg moderat i språket. Jeg er alltid livredd i bakken. Både når jeg skal opp, og når jeg skal ned. Og lettelsen har vært stor når det har nærmet seg lunchtid og jeg har hatt god grunn for å forlate bakken og innta kjøkkenet.

Og det er litt typisk meg. Jeg gjør stort sett det som forventes, og det jeg bør. Og tar i mot driten om det skulle vise seg at noen likevel ikke er helt fornøyd. Men i det siste så har jeg gjort meg noen erfaringer som gir meg litt lyst til å opponere mot akkurat det, og jeg begynner nå i det små.

Så i år skal slalomskiene få hvile. Jeg skal gå gode turer, men på langrennsski, eller rett og slett på beina. Jeg skal ta med meg en god bok og sette meg i hytteveggen. Begynne å kjenne etter hva jeg faktisk har LYST til. Så kan de andre herje i bakken så mye de vil. Jeg skal være sosial, men også nyte mer av mitt eget selskap, i andre omgivelser enn hjemme.

Og jeg gleder meg.


 

-TJ-

Skal DU lufte skiene dine i år?

#ski #slalom #myrkdalen #vinter #vinterferie

 

 

 

Glem Meteorologisk institutt, Eli Kari eller YR. Det er BESTEMORS vindskala som teller!

Er det noe jeg er stolt av i livet så er det mitt etniske opphav. Jeg er halvt suling og halvt bergenser, og har etter min egen helt subjektive analyse, uten tvil fått det beste fra begge deler.

Dermed er jeg relativt værbestandig, elendig til å gå på ski, elsker Brann og blir aldri sjøsyk. Jeg har problemer om jeg må oppholde meg over lengre tid på steder uten sjøutsikt og måkeskrik, og har aldri synes at det luktet ekkelt på torget. Å sitte på Torgalmenningen med tre varme fiskekaker i et papir og bare glo på folk, er like mye himmelriket som å hyle av fryd i en båt over stampesjøen på vei til øyriket i vest.

 

Og ja. Eg sitter på potetene. Norsklærer eller ei.

 

Derfor var det helt fantastisk å lese Lasse Lambrechts PS! om hvordan hans bestemor fra Solund beskrev været, og gjett om jeg kjenner den skalaen der!

Min hovedoppgave i samfunnsfag da jeg tok lærerutdanning var å gå 100 år tilbake i egen slekt, og skrive om det jeg fant. Og det ble en dannelsesreise som virkelig fikk meg til å bli stolt av mitt solundblod, og av å være en etterkommer i en slekt av hardtarbeidende og nøysomme slitere, som med virkelighetsoppfatning og humor gjorde holmer av gråstein om til et samfunn der en levde av og med naturen, og ikke minst naturkreftene. Fiskerbonden bygget kystnorge på samme måte som industriarbeideren bygget de urbane bosetningene, og det er en arv som vi skal både være stolt av, og ydmyk ovenfor.

Så her er den, Bestemors vindskala:



Jeg har en liten mistanke om at Lyder kan være min bestefar, men for å finne ut av det trenger jeg nok intet fylkesarkiv denne gangen.

Jeg bare deler innlegget med mamma og tante Ingrid.

Så får vi nok hele krøniken. Både Lasses og min.

Og jeg tror nok at det er mange etterkommere av kystfolket fra sør til nord som kan nikke gjenkjennende til disse kategoriseringene.

Fornøyelig er det uansett:-)

God søndag!

-TJ-

PS! Takk, Karen for at du delte denne på din instagram;-)

#solund #kystnorge #fiskerbonden #fjordkysten #historie #bt #lasselambrecht #tujanka #blogg

Følg  gjerne @tujanka på facebook, twitter og instagram

 

Dypt inne i skogen...

Der ligger det en hytte...

Skjult for omverdenen og kan bare finnes av dem som er utvalgt.

I snart et år har lyden av hammerslag ljomet mot fjellet på den andre siden, og diverse remedier har ankommet tunet i pappas arbeidsbil og listende blitt båret ut av syne for for både grunneier, mor og ikke minst - storebrødre. Dette er Juni og Rampejenta sitt prosjekt, og de har vært knallharde byggherrer for en stakkars tømrer. Lydig har han fulgt arbeidstegningene deres, riktignok etter å ha modifiset de første som minnet mest om Playboy mansion. Og vi mødrene har fått streng beskjed om å ikke kaste NOE av kjøkkenutstyr og stæsj.

Og i går var den ferdig. Og jeg fikk endelig komme og se. Med vindu, skråtak og køysenger på plass, ble  drømmen om å bo der virkelighet, og natten har jentene tilbragt i sin helt egen drømmehytte. Rikelig proviantert, og utstyrt som et skikkelig hjem. Store mengder batteri er skrevet inn i husholdningsbudsjettet, og jeg ser for meg at dette vil bli et prosjekt som de vil ha stor glede av fremmover vår og sommer.

Og jeg kjenner bittelitt på det - at jeg gjerne skulle være 11 år igjen jeg og, og eid min helt egen hytte i skogen.

-TJ-


Jeg får ikke lov til å ta bilde av hytta enda, så da får det bli fra et annet  av radarparets mange prosjekt... Det kan du jo lese om her:

 

#barn #barndom #lykke #detgodelivpålandet #blogg #tujanka
  

Gjør du dette på Facebook...? O M G! Da sliter du!

Hei!

Endelig begynner det å bli normale tilstander i skrotten min. Influensa har sluppet taket, og jeg begynner å blir sugen på en fjelltur igjen. Absolutt et friskhetstegn, men først er det på tide å ta igjen litt av det utsatte på jobben, og jeg har rigget meg godt til på hjemmekontoret.

Men jeg måtte jo ha en liten surferunde først, og kom da selvsagt over opp til flere seriøse forskningsartikler fra vår digitale verden. Og jeg tenkte jeg skulle dele en av dem med dere, siden de fleste av dere som driver og leser blogger GARANTERT ikke har klart å unngå å drite dere ut på minst et par av disse. I motsetning til meg, som er skyldig i opptil flere. Nå er det ikke alt jeg er helt enig i er så fryktelig, mens andre her er uten tvil fullstendig :







.

Så her er list of shame- med mine kommentarer.

8 ting du skal slutte med på Facebook: 

1. Dele bilder av middelmådig mat

Matbilder har blitt en del av hverdagen på sosiale medier, men er du en av de som liker å dele stort sett alle måltider med vennene dine så slutt med én gang. Vi andre synes nemlig det er totalt uinteressant, med mindre måltidet ditt er virkelig, virkelig lekkert. Du spiser pizza ? og hva så? Livet er for kort til likegyldige matbilder, og det er bare du som er opptatt av din sunne og lekere avokadomat, som ser helt lik ut som de andre på Facebook. 

(Kremt. Dette stiller jeg meg HELT bak. Jeg ville selvsagt aldri dele bilder av annet enn helt perfekt mat, og alle måltidene jeg deler på FB er virkelig virkelig lekre, og suuperinteressante. #theirony #erjoheltUMULIGåtafinematbilder #fader #og #la #oss #få #skryte #litt #da!


Hva er galt med å dele noen nyavskårne hjortetunger om jeg tør spørre?
 

2. Gjøre oppmerksom på at du luker ut noen av FB-vennene dine

Det hører gudskjelov til sjeldenhetene, men innimellom dukker det opp en Facebook-bekjent som bruker statusfeltet for å annonsere at han eller hun har tenkt å 'rydde opp' i Facebook vennene sine, fordi vedkommende har 'for mange'. Og så kan vi andre bare sitte og vente på om vi er likegyldige nok til å bli slettet. For no' tull! 

Okei, det ER faktisk folk som skriver  små truende innlegg på FB at de skal rydde i vennelista. Og det ser alltid like smart ut. I allefall når venner av dem begynner å bønnfalle om nåde i kommentarfeltet. Altså er det ikke bare å gjøre det da? Slette i vei? Jeg blir alltid slettet av to tre stykker hver gang jeg har bursdag, men ingen av dem har følt det nødvendig å opplyse om det på forhånd. (Muligens av noen flere etter dette innlegget her. )

 

3. Delta i tester på Facebook

?Hvilket dyr er du?? og ?hvor godt kjenner du venninnen din??. Facebook er spekket med tåpelige tester, men i stedet for å teste deg selv og spørre; 'Hvor godt kjenner du kjæresten din?', bør du kanskje spørre deg selv; 'hvor godt kjenner du reglene for denne testen?' Mange av de små quizzene og annen underholdning som opptrer på Facebook er nemlig lumsk, og leser du ikke det med liten skrift, da ser du heller ikke at du ved å leke med, samtidig gir tillatelse til at avsenderern kan bruke f.eks. profilbildet ditt og/eller private opplysninger i reklamer på nettet. 

Stemmer faktisk. Slike fjasegreier er alltid levert av 3. part, og etter at sammenhengen gikk opp for meg for noen år siden har jeg aldri tatt en test eller deltatt i en konkurranse. Og spamtrøkket er dramatisk redusert. Like ens faren for at et forvrengt bilde av meg skal brukes i reklame for hemmoridekrem på en luguber nettside, eller datingannonse. Ligg unna slike!

Bt.no.

Tror du modellen har godkjent eller fått betalt for dette reklameoppdraget? Neppe, men det er godt mulig at hun har deltatt i en test som skal si hvilken venn hun ligner mest, og dermed gitt tilgang til  kommersiell bruk av alle bildene av seg OG vennene sine.  Men DU leser jo selvsagt igjennom alle vilkår før bruk, ikke sant...?;-)

 

4. Dele hva du gjør eller føler

Mens ?Rikke føler seg velsignet? og ?Anders føler seg takknemlig? føler vi andre bare at de skal slutte med det falske følelsestullet. Facebook tilbyr nemlig flere og flere overflødige uttrykksfunksjoner, så folk til slutt ikke lenger er i stand til å bruke egne ord. Men det skal det bli slutt på. Er du sur, glad eller bekymret så skriv det med ord ? og uttrykk hvorfor. Det andre er bare barnslig emoji-fjas. 

Hey - Du, Emojs er kult! Slutt å dizze dem! Følingen og. I alle fall når den brukes som en aldri så liten punchline. Åpner for stooore passivagressive muligheter for oss som virkelig setter pris på slikt.  




5. Bruke hashtags

Facebook er ikke Twitter, og derfor skal du slutte å bruke hashtags på førstnevnte da det er en stor forskjellmellom de to mediene. Da muligheten for # oppstod på Facebook, begynte et hav av brukere å hashtagge i ett sett, men siden ingen noensinne kommer til å søke på f.eks. #anneharakkuratbaktboller, er ikke funksjonen bare likegyldig, den er også tullete. Derfor skal du holde deg borte fra # på Facebook.

Og her min venn artikkelforfatteren har DU noe å lære ; Når man linker SOME som Instagram, Twitter og Facebook og blogg, så våkner # til live. Dessuten er det tullete på en gøy måte når man hæsjtagger f. eks #hvorihelvetebledetavnøklenemine på et bilde som i utgangspunktet betydde lite. Det blir ordbilder, og det er jo bare rasende festligI allefall synes noen av oss halvgamle som bruker mer enn anbefalt tid på nettet at det er skikkelig lættis. (Den var til alle dere som nå himler med øynene. )

6. Oppmerksomhetskrevende oppdateringer

Der finnes ikke noe mer irriterende på Facebook enn de brukerne som plutselig skriver et eller annet passivt-aggressivt, men unnlater det viktigste kun for å få folk til å skrive; 'Ånei, hva har skjedd?' Oppdateringer som 'Har virkelig hatt verdens verste dag' eller 'Dere vet når en bestemt person har sviktet deg totalt?' skal for Guds skyld stoppe. Skriv heller hva som foregår. 

Eller tagger seg på legevakten og nekter å svare på hva som har skjedd når kommentarfeltet bruser av engstelige venner... Fyyyy! Jeg forstår veldig at det frister å mumle litt iltert når man er skikkelig sur på noen, men det ser jo bare teit ut, og du havner rett på tråden for oversharing på Kvinneguiden. før du får scrollet frem "føler seg..."

7. Diktere at andre skal dele det samme som deg

?Putt et hjerte i statusen din hvis?.? ?Kopier og del hvis?? ?Send den til vennene dine hvis?? Alt for mange har det alt for travelt med at sende det som best kan beskrives som Facebook-kjedebrev. Her er det snakk om oppfordringer til å endre profilbilde, dele en bestemt status eller sende et spesielt budskap til alle Facebook-vennene, kun fordi avsenderen synes de har en viktig sak. Det kan handle om alt fra brystkreft til fartssyndere, men selv om budskapet kan være vel så vesentlig, så skal du slutte å dytte dine merkesaker over på andre.

Nei, jeg er nok ikke av de fem prosent som lar dette patosinfiserte svadaet stå på statusen fordi jeg er i mot kreft/barnedødelighet/grandiosa eller Trump. Dette kvalifiserer ved gjentagelse til sletting eller (som regel), og mye fredeligere) ignorering hos meg. I allefall når den inneholder minst en trussel og seksten skrivefeil. Og jeg skriver det ikke i statusfeltet først. Det bare skjer. Poff! !

 

8. Kjærlighetserklæringer til kjæresten din 

Vi kjenner alle de venneparene som oversvømmer hverandre med kjærlighetsvideoer, søte dyrevideor eller sukkersøte hilsener på Facebook. Det er ikke fordi vi ikke unner dere det rosenrøde forholdet deres, men noen ting kan man holde for seg selv. Send derfor en privat melding til din utkårede neste gang du vil dele et gammelt feriebilde av dere, eller hvor vanskelig det er å unnvære ham/henne når du er på jobb

Garantert derfor Jegeren har sverget ved sitt gevær at han aldri, aldri skal på Facebook. Regner med at han bare VET at han aldri ville klare å la være å fylle statusfeltet sitt med daglige kjærlighetserklæaringer til meg, og utgreiinger om mine eminente egenskaper, krydret med ord som fantastisk, gudinne, magisk og evighet. Og emojis, solnedganger, hjerter  OG "føler seg" .Og det ville jo kanskje være litt slitsomt i lengden. I allefall all den tid jeg ikke synes det er direkte søtt hos andre heller. Men en liten kjærlighetshilsen på en merkedag, DET syne jeg absolutt ikke bare er innafor, men også en fin gest. Men alt med måte...

Og du - å slå opp på FB kan være litt ... også.



Den svei!

 

Så hva synes du om disse punktene som ble nevnt her? Skikkelig truffet eller helt uforstående?

Eller har du helt andre ting som driver deg til vanvidd...? Fortell, fortell!

Jeg tenker vel at jeg stort sett har en oppegående venneliste, og har ikke så fryktelig mye å irritere meg over på hva de andre gjør. I tillegg så får det vel være opp til en selv hva man velger å dele eller ikke dele eller skrive. Med unntak av test/quiz/konkurransegreia. DEN er spooky.

Og så stiller jeg meg forresten HELT uforstående at noen kan finne det irriterende at omtrent hver forbaska status hos enkelte, er en link til et egenprodusert blogginnlegg.


 

 

-TJ-

PS! Hvis du virkelig  vil ha et lite innnblikk i hva folk faktisk kan finne på å dele på FB, så ta en titt på linken jeg delte i punkt 6. Du tror det ikke før du får se det...

 

#blogg #tujanka #instagram #twitter #blogg #facebook #dagens #internett #some #humor #likes

That's one small step for the man, one giant leap backwards for mankind.

En lett omskriving av en viss modig mann sine berømte ord føler jeg er på plass i dag. Vanligvis er jeg ikke utpreget feministisk i det daglige, jeg kan gjerne spille litt hjelpeløs for å slippe å skifte dekk eller la gangen i andre etasje være mørk i en måned fordi jeg mener at det er jegeren sin jobb å skifte alle de irriterende pærene (Har en haug med lamper som ryker i ett sett.) Jeg kan ikke fordra det om han skulle prøve å finne ut hvordan vaskemaskinen virker, og det er forferdelig irriterende å se på om noen som helst av mannfolkene her i huset skulle prøve å henge opp klær. Jeg bærer ingenting tungt  hvis jeg kan slippe. Og det gjør ikke datteren min heller. Men MÅ vi, så gjør vi.

I tillegg er jeg nok litt kjedelig når det gjelder den enorme strømmen av delingsvennlige bilder som er både stygge og latterlige av den nye presidenten, hvor han blir sammenlignet med dyr og gjenstander, eller det er et poeng å gjøre narr av hans kone og barn. Skal det være noe å skrive om eller ha på porteføljen sin, så må det  ligge et politisk poeng eller en dypere mening bak. Sjikane er bare ekkelt og uverdig. Men det jeg kjenner at jeg BLIR veldig opprørt av, det er når det går opp for meg  hva som foregår på dette bildet som ble delt av  nettavisen i ettermiddag.  


Mandag signerte Donald Trump en presidentordre som forbyr offentlig pengestøtte til utenlandske organisasjoner som støtter abort. Trump var omringet av seks menn da dokumentet ble signert. Nå går denne tweeten fra guardian-journalisten Martin Belam viralt. Foto: Twitter Sitat: Nettavisen.


Med et pennestrøk har Trump dermed på sin 4. dag som president gjenninført et forbud som en gang i tiden ble innført av republikanerne, men siden abort har vært legalisert i USA siden 1973 i USA, så har alle presidentene siden Reagen valgt å overstyre dette, og dermed synliggjort at de har støttet kvinners rett til å bestemme over egen kropp, uavhengig om man har personlige motforestillinger mot abort eller ikke.  (Kilde: #ia8yEp6Esaqa">http://mashable.com/2017/01/23/trump-signs-global-gag-rule/#ia8yEp6Esaqa )

Jeg husker jeg så et CNN intervju med Trump der han ble spurt om akkuat dette; sitt syn på om kvinner som valgte å ta abort burde bli straffet for det eller ikke, hvorpå han etter en rekke bortforklaringer litt nølende dro på det at jaaa, de burde jo sikkert få en eller annen form for straff... Og dermed så tas den amerikanske kvinnekampen mange, mange år tilbake. Han prøvde siden å bortfortforklare det med at det han eeegentlig mente var at det sikkert føltes som en straff å gjennomgå en abort. Men det er jo bare å se klippet for å se at vi igjen snakker om "alternativ facts" her. Jeg fant forresten klippet, du kan jo bedømme selv...?


 

Så med å si at abort er legalt, for det er ikke forbudt i USA, men at det for organisasjoner medfører store konsekvenser i form av økonomiske sanksjoner å drive med folkeopplysning om kvinners rettigheter rundt det, så blir bildet svært likt den kneblingen rundt blandt annet prevensjons og abortveiledningen i Chile, Argentina og Peru som Amnesty International satte søkelys på i 2017 sammen med Operasjon Dagsverk.

            «(...)Gjennom vårt program vil vi gjøre det mulig for ungdom i Argentina,Chile og Peru å få kunnskap om og forståelse av de rettigheter de  har i forbindelse med seksuell orientering, kjønn og reproduktiv helse slik at de kan bli i stand til å ta veloverveide avgjørelser om forhold som gjelder deres egen kropp, seksualitet, retten til å vele partner, med hvem, når og hvorvidt de ønsker å få barn, og tilgang til de helsetjenester de trenger. Vi vil støtte dem gjennom menneskerettighetsundervisningslik at de igjen kan støtte hverandre til å utvikle kunnskap og holdninger om seksuell orientering, seksualitet og reproduktive rettigheter.»  (Amnesty.no om OD 2015)

In "The land of the free and the home of the brave".

Og til de rike hvite menn med makt.

Belam sitt innlegg har allerede fått over 200 000 likes og er delt over 150 000 ganger, og det går mer og mer viralt. Jeg skriver dette fordi jeg vil at du skal se bildet og gjøre deg opp en mening. For slikt er viktig. Det er vår plikt og mulighet i dag å sette fingeren på det som er galt i et samfunn, og dermed skape debatt.

#politikk #samfunn #trump #amnesty #OD #martinbelam #nettavisen #twitter #blogg #tujanka #abortlov #abortmotstand #abort #rettigheter #humanrights

En måned til det igjen er på tide å utfordre elementene!

Hallais! Første dag på jobb etter en uke i vater, og det er alltid kjekt å komme inn i gjenge igjen, selv om kontoret mitt ser ut som om det har vært innbrudd der, og jeg er på etterskudd med absolutt alt. Influensaen er på ingen måte over, men det går da i allefall an å yte litt. Så får vi håpe at sjefer, kollegaer, elever og foreldre bærer over med at det går litt slow noen dager til. Jeg så på kalenderen min i dag at det er akkurat en måned til vi skal innta fjellheimen sammen med det vanlige kobbelet av folk, en tradisjon som vi har hatt siden barna var helt små. Jeg har skrevet rikelig om mine skills på slalomski på disse turene også, og vi har dekket alt fra minus 22 i Myrkdalen, via mareritt i Zakopane der samtlige fikk omgangssyken, til digre hytter i Luster og fantastiske løyper i Hemsedal, som til og med jeg greide å kjøre ned (Det var en pub på toppen.)


Kler vi ikke rosa? Begge to;-D
 


ALT smaker godt ute rundt et bål.

 

I år blir det tilbake til gode gamle Myrkdalen, og det gleder jeg meg faktisk veldig til. Barna kan bare spenne på seg skiene og renne rett i trekket, det er rent, komfortabelt og hyggelig, og ikke minst er det veldig kjekt å være samlet igjen. Her har det - i motsetnng til oppi nord der poeten dedicat drukner i snø og faktisk eier noe som heter snøfreser, og som er en innretning jeg aldri har sett i virkeligheten, og i allefall ikke i bruk  - knapt vært to dager snø i hele vinter.

Så får vi se da, om jeg står fast ved det jeg egentlig bestemte meg for i fjor, at slalomkarrieren min er over og at jeg dermed har en unnskyldning for å kjøpe felleski, eller om jeg skal prøve liiiit til.  

Me får sjå!

-TJ-

Blir det skigåing på deg i vinter?

#blogg #ski #myrkdalen #slalom #fjell #vinterferie

 

Ikke mye knall i padden her nei!

Hallais!

Nyter søndagen? Det gjøres det her og. Jegeren har fått litt pes i det siste fordi det er lenge siden sist han dro på seg lycradrakten (eller hva det nå er laget av)  for å hive seg i havet, og ble utfordret til å ta et dykk i dag, og det er han i ferd med nå. Storestorebror hadde en skikkelig dykketur i går sammen med fetteren der de dro så langt ut i havet at Shetland var neste fastland, så han ligger i fullstendig koma på gutterommet sitt enda og storebror er av alle ting; leder på kristen konfirmantcamp i helgen;-D

Juni har vel knapt kledd på seg enda, og jeg selv er ikke hakket bedre. Bokstavlig talt. Jeg så lyst på det da jeg skrev fredagens innlegg etter at influensaen har herjet fritt med meg i forrige uke, men helgen har ikke gitt bedring overhodet. Hodet verker, luftveiene er fremdeles blokkerte og energinivået er på linje med en 20 watts lyspære av lugubert merke. Hele treningsprogrammet mitt har gått rett i dass, og jeg kjenner at jeg rett og slett er i ferd med å bli litt frustrert. Hvis ikke elendigheten er over til i morgen, så må det nok bli legebesøk. Jeg har en mistanke om at jeg trenger en penicillinkur. Det er ca 20 år siden sist, så en slik burde nok virke.


Daaaakar meg!
 

Så nå gjør jeg absolutt ingenting. Jeg burde skrevet vurderingene på elevene mine ferdig, laget vekeplan for neste uke og vasket klær. Men jeg orker ikke. Nada og nix. Så i stedet for å være ansvarbevisst voksen, så sitter jeg oppi senga mi med treningsbukse, fett hår  og internett, PC til å skrive på og IPAD som strømmer dagsaktuelle sendinger fra TV2 Sumo, mens tårene triller.


Tv2.no
 

Og før du begynner å lure på om det har rablet for meg - Det er heldigvis ikke av sorg eller motløshet. Neida, bare velstand.  Akkurat nå har jeg oppdaget   "Rett fra hjertet" og gå du hem for en kjensletrigger Solveig og Samuel har klart å lage!. Så dermed tilbringer jeg nå søndagsformiddagen med å gråte i bøtter og spann over læreren som beatboxer, han som overasker typen sin med musicalnummer  på danskebåten og han som synger Camilla og Tyven-sangen til sin vakre brud.

Og det er faktisk litt deilig?

Jeg er en veldig emosjonell person, men tar sjelden til tårene over det som kommer meg for nært. Jeg takler dårlig andre sin beskyttende reaksjon om jeg skulle felle tårer, så det er alltid tryggest å la være. Men å bli rørt - det er lov, og det blir jeg stadig vekk. Og i allefall i dag.

Så dermed ble det en slik søndag. Ingen selfie på en fjelltopp, Alt annet enn strøkent hus og middagen kan i beste fall gå innunder kategorien enkel bevertning.

Jeg liker det ikke, men det blei so da blei når det ikkje vart som da skulle. Og da er det bare å takke gud for Internett.

"Snufs"

-TJ-

Hva er det som får DINE tårer til å trille?

#blogg #tujanka #tv2 #rettfrahjertet #familie #dykking

 

Ikke bare jenter som finner kule klær på nett!

(Sponsede linker. Inneholder annonselinker)

Hei!

For dere som har fulgt bloggen min, så har dere nok sett at det har skjedd en temmelig dramatisk forandring på gutten i midten. Det siste årene har Storebror gått fra å være en middels høy 14 åring, til å bli en stengel på drøye 180, med helt klare meninger om det meste fra trening, klesstil og hår.


Veldig greit å ha exfrisøren Aina med seg på laget, og som alltid tar en utfordring.
.

 

Å holde følge med tilpasset garderobe er litt av en jobb, og enkelte plagg har vi knapt rukket å ta prislappen av før de flagrer langt oppå leggen eller fungerer som magetopper. Det hjelper jo lite å kjefte på et barn for å vokse, men jammen er det fristende av og til, når han klager over å ikke ha noe å gå med, og det viser seg at det faktisk stemmer.


Lang lengre lengst.
 

Frem til nå så har vi vært så heldige å ha venner med barn som ligger både litt fremfor og etter i løypa, så begge barna har både arvet og levert videre. I disse tider med sanseløst forbruk, så har det vært både økonomisk og ressursbesparende å kunne gjøre det på denne måten. Men med kid i nyvunnen mansize, så er den tiden over.

MEN -  det finnes heldigvis gode nettsider som har bra klær til veldig gode priser, og det er jo greia med dette innlegget her. Akkurat nå kan du gjøre kupp på nettsider som både Nelly.com/Nlyman.com og Zalando

Med 70% rabatt så ble det mye for pengene, Storebror har boltret seg fritt, og det som for øyeblikket er fraktfritt på vei hit er dette: (bilder: NLYman.com)







Guten har god smak, og det er alltid gøy å shoppe sammen med ham, enten det er virituelt eller IRL, og begge nettstedene har brukervennlige og intuitive nettsider. Det tar heller ikke lang tid fra klikk, til produktene kommer på døra. Og kvaliten har vi lite å utsette på så langt. Det vil komme noen innlegg etterhvert der han har fått i oppdrag å sette sammen noen collager på mannemote, og han lot seg lett overtale til å bidra til denne litt kleine bloggen min da han hørte hvilke nettbutikker det dreier seg om.  Gutter som ikke lengre går med det mor har kjøpt på salg, er en rimelig krevende forbrukergruppe, og jeg skal vedgå at jeg selv for lengst har sluttet å handle til ham på egenhånd. Og uansett -  Det har VIRKELIG skjedd ting innen manneklær siden dette;
 

-TJ-

#blogg #mann #mote #zalando #nelly #nlyman #ungdom

 

Den uken jeg døde. Nesten.

Hei på dere!

Håper du er klar for litt selvmedlidenhet, for det skal jeg love deg at det har regnet rikelige doser av her i huset den siste uken.


"Snufs"
 

Helgen gikk unna i en forrykende fart med hele flokken hjemme, inklusive storestorebror og verdens søteste barnebarn. God og snufsen, men ellers i fin form herjet hun rundt med katter, hund og marsvin i vanlig stil, og var høyt og lavt som man skal være når man er nesten fire år. Men søndag morgen var det blanke øyne og rosete kinn som møtte oss om morgenen, og når man ikke føler seg helt vel, så er det jo bare kos som hjelper. Og ikke fra sjeggete mannfolk heller, nei, litt ferme myke damer er det beste av alt. Så selv om tanken slo meg at dette er smittsomme greier, så går det selvfølgelig ikke an å si nei når en slik skapning helst bare vil henge rundt halsen din mens snørret renner og nysene sender ulumskheter i rakettfart direkte inn i sentralnervesystemet ditt, eller whereever de nå havner for å gjøre mest mulig skade. Koblet med den coctailen av hark og host som jeg omgås hver dag på jobb, så gikk det som det måtte gå.



MOHAHAHAHA!                ttp:// d3w5369ycki0q.cloudfront.net/wp-content/uploads/2011/12/flu_virus.jpg

 

Mandag våknet jeg med kaktus i halsen og hangover som hadde imponert stort dersom det bare hadde vært en fest i forkant, og gledet meg skikkelig til å gå på jobb. Og det ble verre. De siste timene gikk på autopilot, og vel hjemme var det bare å stupe i seng. Og der har jeg vært frem til akkurat nå. Og fy søren for noen døgn. ALT har gjort vondt. Alt! Og det er det jeg ikke kan forstå med en influensa. Greit nok at luftveiene får samme tekstur som tavlesvampene på skolen, men hvorfor i alle dager skal HUDEN drive og blande seg inn?? Fine gode sengetøyet mitt føltes som striesekker, og hver gang katten som knapt kunne tro sin lykke og fikk være inne hele dagen, bykste oppå meg for å rigge seg til, så kjentes det ut som å bli kastet i isvann. Og ingen stillinger var gode.



 

Hvordan det har gått på jobb har jeg ingen aning om. Jeg som alltid lager samvittighetsfulle vikaropplegg, har lagt all makt i hendene på vikarer og et litt likegyldig håp om at vekeplanen har vært noenlunde til å jobbe ifra. For mer fikk de ikke. Heldigvis har jeg en omsorgsfull og snill medlærer som har holdt fortet, og sendt små oppmuntrende meldinger underveis. Andreas pleier å fore meg regelmessig med klementiner for å unngå akkurat slike situasjoner som dette, men har tydeligvis vært litt slapp med antoksidantene og cvitaminene i det siste.


Sjerpings, Andy!
 

De siste dagene har det heldigvis lettet bittelitt, så i fra å slumre døgnet rundt som en Jegeren på sommerferie i 35 spanske varmegrader, har jeg nå sett alle sesongene av Younger, (Ikke så verst, faktisk) hele Cookedserien for n`te gang (MÅ sees av alle som har en genuin lidenskap for mat) og fulgt med på de villeste trådene på Kvinneguiden. (Fy flate, de er helt syke!)  Og likevel kjedet meg halvt til døde. Jeg er ikke skapt for å være i ro. Ikke i det hele tatt, men alle forsøk på å lette hodet opp av horisontalt vater, har rett og slett vært glemmesak.

 

Og hvordan har de pårørende oppført seg i denne perioden? Uberørte. Faktisk fornærmende uberørte. Med ett unntak. Juni har vist medynk og sørget for en viss forpleining, de andre to feigingene har vært mest opptatt av å redde sitt eget skinn, og har behandlet meg nærmest som en ebolapasient. Altså fullstendig avstand, ingen forespørsler om å avdekke noen basale behov hos meg og null medfølende ytringer . Så det er med en viss skadefryd jeg har hørt dem slite litt med å bli klare om morgenen, og ikke minst er det frydefullt å lytte til de opphetede diskusjonene om fordeling av husarbeid. Til pass til dei. Rævene!


http://sykepleie.net/wp-content/uploads/2013/01/nasse-n%C3%B8ff-og-svineinfluensa-560x396.jpg

Sykegreia har dermed altså tatt fem hele dager, og fremdeles er det nok å gå opp en trapp for å bli svimmel., så det er godt at det er et par fridager til før det er opp igjen på hesten, eller rettere sagt inn igjen i Passaten. Men tiden flyr, og i dag er det faktisk semesterslutt og bare et halvt år igjen til sommerferie. Og i dag skulle elevene hatt vurderingene med seg hjem. Men slik ble det ikke, og dermed passer det veldig godt at jeg ikke bare er på beina for første gang siden mandag, men også at familien har flyktet ut av huset for helgen, slik at det  bare meg, tjue tente stearinlys og en haug med gamle dyr her. Storestorebror stakk nettopp snuten innom og lirte av seg noen halvhjertede medfølende gloser også før han sanket sammen et billass med dykkergreier og forsvant han med. Så nå nyter jeg freden, skyver pliktene fremfor meg til søndag, gleder meg til havets delikatesser når dykkerne kommer tilbake, og grøsser aldri så lite over den ekle innsettelsestalen til Donald Trump. før gullrekka begynner og verdenspolitikken skyves litt på hold. For den fyren skal ikke få ødelegge godfølelsen av å ikke føle seg syk. For DEN følelsen -

-Den er Helt, helt  Perfekt.

-TJ-

Hvordan går det med deg da, har du klart å holde deg unna vinterens sykdomsherjinger?

#blogg #tujanka #syk #influensa #norovirus #selvmedlitenhet #familie #barn

 

Du kan også følge tujanka på  Facebook, instagram ,twitter og Snap

 

Jaggu vant han...!

Ja, da var det et faktum, den 45. presidenten skal tas i ed i dag, og utrolig nok ble det den 70 år gamle kjekkasen med stor lugg og spastiske håndbevegelser. Tidlig i valgkampen var jeg mest bekymret for at republikanerne skulle lande på Ted Cruz , men jammen klarte Trump å braute seg igjennom hele republikanerfløyen og helt til topps, ikke helt uten hjelp av sjikane, trusler og latterligjøring. Det hadde vært veldig interessant å se hvilket utfall valget hadde fått dersom demokratene hadde gått for Bernie Sanders fremfor Hillary, siden utrolig mange stemte på Trump, ikke fordi de mente han ville bli en god president, men fordi de rett og slett avskyr henne.



The denver post

Men nå er det engang slik at Trump skal ha verdens viktigste jobb i fire år, og det er ikke akkurat jubelstemning hverken i Europa eller i USA i dag. Håpet ligger i gode rådgivere og ministere, noe som ikke akkurat virker direkte lovende etter blandt annet dette intervjuet med den potensielle utdanningsministeren, som ikke bare er styrtrik men også en av de største bidragsyterne til Trumpkampanjen. Det nærmeste hun noen sinne har vært en offentlig skole eller lavinntekt er nok å ha kjørt raskt forbi en skolebuss eller to i sitt liv, og tankene om å utstyre undervisningspersonale med våpen er vel ganske med på å underbygge at amerikanerne kan ha grunn til å føle en viss uro.

Og her til lands får vi ikke ta med oss en kaffikopp inn i klasserommet engang!?;-)

Men gjort er gjort og spist er spist, og med mindre Snåsamannen er synsk, så blir det noen spennende år. Heldigvis er ikke engang amerikanske presidenter eneveldige, noe som burde bremse de villeste idèene, så det kan godt hende at noe av frykten er ubegrunnet. Kanskje.

Så dermed er det vel bare å si som skurken i Flåklypa; Time will show...



-TJ-

Er DU fornøyd med presidentvalget?

#tujanka #blogg #politikk #utenriks #usa #trump #valg #president

 

Du kan også følge tujanka på  Facebook, instagram ,twitter og Snap


 

 

 

Æ ææh? Hæ?

Hei! Har du også fått med deg tidenes mest irriterende kampanje i det siste? Rema 1000 gjengen har utvilsomt forsynt seg litt for raust av karsken da de la opp sin nyeste forretningsstrategi, og har gitt reklamebyrået sitt litt vel frie tøyler. Resultatet flommer utover oss forbrukerne nå i form av et himla mas som får en unge i bil på vei til tivoli til å fremstå som en østers i sammenligning, og grell dialektskriving som ikke gjør det hele særlig bedre. Ikke bare er selve tv-reklamen dårlig i seg selv, men den går om, og om og om igjen. Det er lenge siden jeg har vært så plaget av reklamesnutter at jeg slår av lyden eller skifter kanal, men det gjør jeg nå.


Pintrest.com

Men det som er verre enn overdreven dialektonani er de holdningene som Rema fronter i denne bestevennkampanjen. At en lager en app og hauser det opp i beste apple stil under lanseringen er jo bare litt komisk, jeg er ikke i tvil om at Reitan, som jeg forøvrig alltid har sett på som en oppegående fyr, så seg selv som Steve Jobs noen øyeblikk der.


E24.no

 

Jeg har haugevis av fordelskort, medlemsskap og cashback jeg, men jeg finnes ike lojal. Jeg bruker det kortet/appen som passer i den butikken jeg handler i der og da, og er fornøyd med det.

Men når en av Norges største dagligvareaktører plutselig skal slanke produktutvalget i den skala som Rema nå gjør, så handler det ikke lengre om masete reklamer eller hallelujamøter i det interne kjøpmannslauget. Det handler om arbeidsplasser, mangfold og næringsliv. For hva skjer når for eksempel Lerum kastes ut av tusenvis av Remabutikker? Produksjonsvolumet går ned, en må permitere ansatte og det får konsekvenser for underleverandører og landbruk. Det samme gjelder bryggerier, meierivareprodusenter og hele kjeden av leverandører.


«Keep your eyes on the price» Gisle Solstad Administrasjonssjef BI, 13.mai 2014.
 

Men er dette Rema sitt ansvar? Ja, jeg mener faktisk det. Når du sitter på toppen av næringskjeden og kontollerer store deler av norsk matvarehandel, så har du også et ansvar for at de som har gjort det mulig for deg å havne der, også er sikret levedyktighet. En ting er å fase ut noe som er ulønnsomt, men å skulle gå så drastisk til verks at en ikke bare fjerner enkeltprodukt men hele sortiment, det er noe som får så store konsekvenser at det vitner om en enorm kynisme og grådighet fra Reitangruppen.


Walt.Disney.com
 

Jeg leser at en halv million nordmenn har lastet ned Æ-appen, men jeg håper virkelig at man tenker seg om før man velger en Remabutikk neste gang. Er det en slik kultur man vil støtte oppunder? Et svært begrenset vareutvalg, styrt av geografi  på bekostning av norske produsenter? Rema mener det er nok med ett syltetøy eller en type kaviar. Så får du ta det de tilbyr deg. Til gjengjeld så skal du få den ti prosent billigere. Folk får ta sine egne valg, men jeg vet i allefall at jeg selv kommer til å holde meg til de kjedene som har et variert sortiment, og dermed kan fortsette å handle det som jeg synes smaker best, uansett hvor det er produsert.

Remas "bæstevænn" kampanje er mildt sagt smakløs, (pun intended) og jeg håper mange nok bruker sin forbrukermakt til å boikotte Remabutikkene for å vise at nordmenn faktisk evner å tenke lengre enn til kassalappen, selv om Rema ikke gjør det. Matvareproduksjon handler om mer enn pris, og så vil jo salgstallene vise om nordmenn flest er får eller ulv - følger fromt inn i kveet, eller forsyner seg av det beste.

Hva velger du?

-TJ-

 

 

#blogg #rema #reitan #dagligvare#meninger #distriktspolitikk #landbruk #handel #kortreist #lerum #hansa #mack #cocacola

 

Når livet går sin gang.

Hei!

Det er en litt trist dag i dag. Jeg har nettopp snakket med dyrlegen i telefonen. Kido har ikke vært i form i det siste. Han er jo 13 år, men har vært utrolig sprek hele veien. Til og med i høst har han fått lov til å gå lette søk, og har funnet hjorten hver gang. Men den siste tiden har han drukket enormt mye, peser og kaver, i tillegg til at han er stokk døv og plutselig kan finne på å snuble på flatmark. Jeg har jo forstått at han er syk, men har kvidd meg til å få dommen, så på torsdag skjerpet jeg meg skikkelig og jeg og Juni tok ham med til Førde og dyrlege.


Litt trøst når man har fått sprøyte i ræva, det hjelper.
 

Det tok dem ikke lang tid å stille diagnosen. Kido har fått Cushing. En stoffskiftesykdom som gjør at han produserer kortison på egenhånd, og får symptomer deretter. Det er ikke uvanlig på eldre hunder, men er desverre uhelbredelig. Han kan opprettholde livsvalitet en stund til med å få medisiner som regulerer dette, men det er vår jobb å være ansvarlige hundeeiere og følge med på når nok er nok. 


Min fantastiske turkamerat.
 

Uff, jeg blir helt på gråten bare av å skrive dette. Men fra nå av så er tiden vår igjen med Kido en gave fra uke til uke. Han vil etterhvert få problemer med å holde seg når vi er på jobb og om natten, og hjertet hans er så slitent. Men humøret hans er helt det samme, og han nyter fremdeles turene sine. Selv om de nå bare er for rusleturer å regne.


På søndag I lett trav med halen til værs og en av flokken sin med. Ekte hundelykke.
 

Det blir forferdelig trist den dagen han er borte, og jeg husker så godt den dagen han kom inn i vårt liv. Kido har aldri gitt oss annet enn glede, og jeg vet at han i likhet med min egen Sally fra da jeg var liten, vil være et viktig minne i livet til Juni som hun heller aldri vil glemme. Ja, det er jo bare en hund - Men det er aldri bare en hund.












Kjære lille vennen min. Jeg kan ikke skåne deg for sorgen som vil komme, men jeg kan, og vil, holde de gode minnene levende for deg.

 

Nå skal vi i allefall gjøre det vi kan for at Kido skal ha det godt på sine siste dager, enten det blir uker eller måneder, og har ikke bikkja vært bortskjemt før, så blir han det nok i allefall nå. Og det har han fortjent. Og jeg stålsetter meg. Det vil bli så tomt i huset. Men vi vet det jo. Llivet må  gå sin gang.

-TJ-

#dyr #hund #cushing #vetrinær #barn #blogg

Sesongstart m/gangsperr.

Hei! En hel jul har passert og et nytt år har ankommet uten at jeg har vært innom bloggen. Denne høytiden rant som sand mellom fingrene på meg, var over på et blunk og det var tungt å starte på jobb. Alle løper. Hele tiden.   Det er slik det er. Skole handler ikke bare om læringsutbytte, det handler om ressursutnytting,  å gjøre det beste utav det man har til rådighet, og å iverksette de gode ideer som man blir pålagt. I sånne tider vurderer jeg virkelig å skifte yrke. Men jeg trives så fantastisk godt i klasserommet, at jeg nok blir der en stund til.

Jeg ser at det ble en forferdelig sutrete start på dette innlegget her, men jeg tror faktisk at jeg bare skal la den stå. Fordi det er slik jeg har følt det i det siste. Og det er det lov å si. Men nå er det vel heller ikke en veldig stor hemmelighet at jeg blir ganske gretten i den aller mørkeste tiden på året, ikke minst når det pissregner og stormer uavbrutt i en måned.


Heia Urd...
 

 

Men med den første uken unnagjort, der jeg utelukkende har tilbragt kveldene med å sitte i sofaen og stappe i meg restene av julesnopbonanzaen (Kan de SLUTTE å ha priskrig før jul!!!???) og bli hekta på alle de nye realitysesongene, så er det på tide å riste av seg det sure trynet og komme i gang med noe mer givende.

Dermed så ble det sesongstart til fjells i går.


Vestlandsbunaden er kjekk å ha.
 

Jeg begynte rolig med Sørbøheia, og ble passe lang i trynet da telefonen gav etter for kulden og snøt meg for 2017s første fjellselfie. Litt is og litt snø, og meg som pustet som en hval allerede i første lia. Det er skremmende hva en måned med passivitet gjør med en kropp, men heldigvis har jeg vært enda verre før, og vet at det allerede neste gang vil ha kommet seg en hel del. (Med mindre det blir en evighet til neste, vel å merke...)

Og det var utrolig deilig å ha kommet igang. Hjemme har vi kjøpt noen treningsapparat, og jeg gikk optimistisk i gang med årets første styrkeøkt. Det vil si, jeg tror vi kan kalle det tiårets. Jeg har ikke trent med vekter siden vi flyttet fra Bergen, og det er intet mindre enn 14 år siden.

Men her går vi jo alltid all inn, så det ble full runde på hele kroppen, og konsekvensen burde jeg selvsagt ha forutsett. Jeg så ut som jeg hadde epidural i underkroppen da jeg var ferdig, samt var ute av stand til å løfte vannflasken skikkelig og helte en god slump nedover kroppen min før hånd nummer to greide å svinge seg bort for å hjelpe til med å stoppe strømmen. Det er mulig at det hele burde vært filmet, men jeg tror jeg er litt glad for at det ikke ble det.  Herregud...

Og i dag... Nå når jeg sitter og skriver dette, så holder jeg hele kroppen roooolig og lar bare fingrene jobbe, de er vel omtrent de eneste delene av legemet mitt  som ikke er mer død enn levende akkurat nå.



 

Hardt ut og øke. Kommer tydeligvis ikke unna den der. Og jeg vet jo at det heldigvis blir bedre. Kanskje.

Men vi har jo selvsagt hatt det flott også denne julen. God mat, samvær med familie og gode venner og flotte gaver. Desember har jo sin sjarm. Men det er godt vi har bikket solsnu - lysere tider; velkommen skal dere være!




Hvis du lurer på hva som er galt med Jegeren, han satt på andre siden av bordet og måtte manipuleres inn i bildet;-)

Så da er vi igang alle sammen, og jeg er i ferd med å riste av meg melankolien og danser mot vår. (Kanskje ikke helt riktig metafor akkurat i dag, kan heller si kryper. ) Det er forresten snart på tide å så de første frøene, for man kan jo kan aldri gi opp, kan man?

Hva med deg? Har du klart å komme inn i normalt gjenge igjen?

-TJ-
 

#nyttår #tujanka #blogg #trening #fjell #fjellturer #utno #vinter #forsetter #skole #skule #jul #januar

 

Så tenner vi det fjerde lys...

For lengsel, glede, håp og fred - og fredelig det har det virkelig vært denne helgen.



 

Jeg er for en gangs skyld helt alene hjemme, og det har vært helt fantastisk. Det finnes sikkert mer brysomme familier enn min, men det er noe med å få være helt sjef og bestemme alt av lyder, gjøremål og måltider, fullstendig uten innblanding. Ingen kjøre, hente, bringe eller roting i nyryddede rom.

Jegern selv påstår at han er den eneste i familen som aldri roter, noe som selvfølgelig er fullstendig usant. Bare alle brilleparene hans er til å bli gal av. Desverre har han gått til en altfor ærlig optiker uten næringsvett, så i stedet for å selge fyren et brillepar til en formue som han faktisk kunne tenkes å ta vare på, så har han fått løyve til å gå bananas i billigbrillehyllene på Biltema og andre steder som selger kinaskrammel i kvantumsposer. Dermed ligger det dritstygge briller strødd alle steder der han av ulike grunner har stoppet opp for å lese noe, noe som han tydeligvis forbausende ofte gjør.

Nå er alle sanket sammen og slengt pent ned i en roteskuff, og jeg tror jammen santen at det ikke er en eneste skitten sokk under sofaen engang.

Det er noe pirrende ved å betrakte ryddige overflater, og jeg merker at jeg rett og slett går rundt og gliser. Julepynting er også noe som jeg synes er gøy, og bevæpnet med rosesaks snek jeg meg opp til naboen for å låne noen små greiner fra trærene hans. Selvsagt ble jeg tatt på fersk gjerning av en tredje nabo, men vi får satse på at hun ikke sladrer. Til å være en plass der det knapt bor noen så var det en fæla reking på disse få sjelene, akkurat i går.



 

Jeg er ganske dårlig i håndarbeid, og er fullstendig avhengig av at noen andre har laget et eller annet som jeg bare kan kopiere, og en av favorittene er speiltvillingene. Det er helt utrolig hva den dama får til å lage, og jeg tror absolutt at dere skal sjekke bruksanvisninger hos henne fremfor hos meg, men jeg synes det er utrolig gøy når jeg har fått det til. 



En annen ting som er fint med å være alene hjemme er at ingen trenger å legge seg opp i hva du ser på på internett. Nå gikk det i nostalgiske musikkvideoer her da, det var ikke verre enn det, men det var jo fantastisk å kunne synge med av full hals uten å motta spydigheter fra tonedøve familiemedlemmer som ikke forstår at jeg egentlig synger skikkelig fint, hvis jeg bare får øve litt.



Hver gang vi møtes - klassikere, nisselueproduksjon og favoritten fra Skifjorden Bryggeri er en uslåelig kombinasjon.



Men nå tikker klokken mot kveld, og det er håndballfinale og farmenfinale, og jeg kjenner at det skal bli litt ok å få flokken hjem igjen også. Med rabalder og handleposer.

og sikkert minst fem par flotte nye briller.

Heia Norge og heia Lockert!

-TJ-

#advent #jul #julefeiring #diy #speiltvillingene #skifjordenbryggeri #familie #barn #kveldskos #detgodeliv #farmen #håndballem

 

 

 

Vet du hva som er likheten mellom Statsministeren og FAU?

De trenger begge å ta kontroll over sine infant terribles.

Like sikkert som at det er julaften i år og, så er det jo ingen desember uten priskrig, middelaldrene kvinner sitt heftige savn etter Skomakergata eller en bitte liten smørkrig.

Skoler som ikke vil i kirken skal fordømmes, og lusiatog blir plutselig oppslag på kveldsnyhetene, i samme åndedrag som krisen i Aleppo og benkingen av Nora Mørk. Vi mener, synser, fordømmer og berømmer - og klikkene hagler inn og gir klingende mynt i kassa hos alle som nå en gang har anonnser og profilering som inntektskilde. TV2 og resten er tvunget til å oppgradere antall clickbaits for å overleve, og må det gå ut over journalistisk verdi, ja så må det det.

Som alltid er jeg en skikkelig festbrems når det kommer til de sjokkerende overskriftene, og som regel så er det alltid et spor av fornuft begravd dypt inn i teksten en plass. Med mindre kilden heter document.no, Frihetsavisen eller lignende.



Synes du dette ser ut som en troverdig kilde? Nei, ikke jeg heller. Men du verden som den deles og kommenteres.

 

 

De avjulede julesangene var omskrevet for å vurdere om det senere skal lages sekulariserte desemberavslutninger, og Luciatoget ble avlyst på grunn av hets som hadde gått så langt at det ville være uholdbart å fortsette. Men slikt nevnes jo bare i bisetninger. Og hvordan blir slike fillesaker nasjonale mediakyr? Jo fordi foreldre hopper galant over sitt eget kommunikasjonsorgan FAU - Foreldrearbeidsutvalget, som er en del av den demokratiske organisasjonen som den offentlige norske skole skal være, og som har rett til å uttale seg i alle tilfelle som gjelder hvordan skolen skal være. De driter i dem. Stiller aldri på et møte, leser aldri et referat - før vedtak er gjort eller en sakliste er fremlagt. Da er det hyling og bråk - og  hva gjør man i dag når man er uenig i sak? Ringer avisa. Eller aller helst; lager en sak på Facebook.

 


Men selvsagt ikke face to face.. Vi har jo tross alt the internet...
 

 

Før i tiden var det en ære å velges inn i styrende organ.. Alle foreldre stillte pliktoppfyllende på foreldremøte, valgte to av de best egnede til klassekontakter, og av disse ble det dannet et styre som skulle representere hjemmene. FAU. En respektert squad med den mest taleføre som sjef. Faren til Jens i 4. måtte gjerne være bøsig på møtet, men når beslutningen var tatt var det et vedtak som man bøyde seg for. Enten man likte det eller ei. Man gikk iallefall ikke inn på den offentlige nettsiden til en riksavis for å skrive at rektoren på skolen der ens barn gikk var en jævla drittkjerring.

Statsministeren var også sjef. Sjefen til en haug med ministere over mange rare departement, og med mange stridige samarbeidspartnere.



Æ e ingen pusekatt....

 

 Mang en minister måtte inn på teppet etter famøse utalelser før også, men jeg tror det må være aller aller første gang jeg har sett en som på sin egen offentlige facebookside  snakker ned en organisasjon som er opprettet for å støtte de svake, for å på bekostning av denne - fronte en annen, som i tillegg er livssynsbasert. Det hele i egenskap av å være minister.

"Det er mange som har ønsket å donere i mitt navn til NOAS. Det må de gjerne gjøre. Men jeg og mange andre vil heller at pengene skulle gått til de som virkelig trenger det mest av alle". (Sylvi Listhaug på sin offisielle fbside 13. des.)

Men ved  å snakke ned NOAS og be folk støtte "Åpne dører" så har hun satt Åpne dører, partiet og statsministeren i en veldig pinlig situasjon. For slikt gjør man bare ikke. I allefall ikke som integreringsminister.

Og i allefall ikke i rollen som folkevalgt. 

Dermed så blir Sylvi det ulydige barnet i regjeringsfamilien, men ikke det som legger seg ned på butikkgulvet og hyler åpenlyst av urettferdighet. Det siste året har heller vist at vi snakker om det som sparker det brysomme søskenbarnet diskret men hardt på leggen under bordet, mens hun retter en stiv pekefinger mot storefetter og sier med DET tonefallet som bare slike barn har, - "Det var HAN!"

Og det er de akkurat de barna som trenger ekstra veiledning. De som ikke klarer å styre seg og tenke klart når det bobler over. Og heldigvis for oss så ble oppmerksomhetsbehovet så stort, at sparkene ikke lenger er under bordet, men bragt opp i lyset, siden flere og flere faktisk liker at de brysomme blir satt på plass.



Seriøst...?

 

En restriktiv innvandringspolitikk har Norge kjørt siden 1975. Under alle regjeringer, enten de har vært røde, grønne eller blå. Men alltid har en klart å drive asyl og integreringspolitikk der menneskeretter og verdighet har betydd noe.  Respekt for individet. Men med FRP og Listhaug spesielt  har det kommet noe nytt inn i norsk asylpolitikk. Noe foraktelig og vulgært som gir meg frysninger. Et eksempel på det er når  Listhaug bejubler seg selv med 1 års jubileum som minister med å publisere de overskriftene som hun selv er aller, aller mest stolt av. Du kan jo se selv hva hun har plukket ut:

https://www.facebook.com/listhaugfrp/?fref=ts 

Gratulerer forresten med den store fine bilen.

 

Etter min mening føyer  denne videoen seg fint inn i listen over utalelser som;

"De skal ikke bæres inn i Norge på gullstol"

Dette var en uttale desember 2015, da hele Europa hadde kuldeperiode og den humanitære krisen var på sitt verste. "Gullstol" var vel ikke akkurat det som slo meg da vi var på informasjonsmøte rundt det nyetablerte asylmottaket for enslige mindreårige i kommunen, og fikk et grufult  innblikk i livet til traumatiserte unggutter uten sko, og jenta som solgte sex utenfor flyktningleiren for en euro for å overleve. To år eldre enn min egen lille datter. I det området der "vi skal hjelpe dem der de er". Alle disse skal selvsagt  ikke bo permanent i Norge. Men kom faen ikke her og kall det en gullstol.





Hvis du lurer på hva (Y) betyr på teksten under bildet av personen som ikke har gjort noe annet kriminelt enn å ønske seg et bedre liv betyr, så er det altså en tommel opp. Det hersker liten tvil om at Trump er et større forbilde enn Obama.

 

"Lik og del" jubelen som utløste Joneraksjonen er altså ikke en minister verdig i mine øyne. Du er FOLKEVALGT Sylvi. En minister for alle. Du skal sørge for at menneskeverdet er ivaretatt fra det øyeblikket en av dine setter sin fot på norsk jord, og til han eventuelt forlater den igjen. Du er minister for en hel nasjon der halvparten frastøtes fra en slik retorikk. De som ikke har rett på opphold sendes ut. Det er hjerteskjærende for den enkelte, men en del av en politikk som demokratiet har vedtatt. Og ut farer de. Så hvorfor er det da så viktig for deg å hovere? Det er ikke snakk om poeng i et dataspill eller en reality. For dette handler ikke om hvem som skal stemmes ut i denne runden, men hvordan det gjøres. Og min utfordring som lærer vekkes når elever helt ned på mellomtrinnet lurer på hva som skjer når  vi har en minister som ikke håndhever vedtatte lover med verdighet, men med skadefryd.

På Facebook.  

 

-TJ-

#jul #skole #skule #lucia #politikk #frp #listhaug #joner #noas #åpnedører #ernasolberg #høyre #statsminister #innvandring #facebook #skomakergata #fau

 

Advent - tid for grilling og bading.

Hey!

Har du fått kontroll på adventsstæsjet? Stake og lilla og lys i tuntreet? Eller løper du fremdeles rundt og leter etter skjøteledning og de ekstra pærene du la på et lurt sted?


 

Her er det litt av begge deler. Jeg begynte så fint i går med å hente ned fra loftet, med en klar ambisjon om å ha en adventsklar crib omtrent på denne tiden her. Det kan hende jeg burde forstått hvor det bar da den sindige jegeren begynte med uhøvisk språk over et -slipe benkeplater - prosjekt som begynte å dra ut,,,(kommer tilbake til det...) Eller iallefall da storestorebror forsvant for å mekke bil, og jeg stod igjen med en hissig mann med slipemaskin, en demontert vask og  et røropplegg som sprikte i alle retninger. Pluss en storglisende assistent på tre år, som mer enn gjerne ville assistere med det aller meste. I tillegg så tok jeg en tur på butikken for å kjøpe noe enkel mat siden halve kjøkkenet var demontert, og endte av en eller annen grunn opp  et todagers spareribsprosjekt i stedet.



 

Lørdag ble vi invitert på nydelig middag til gode venner. Aud og Terje har mye av skylden for at vi flyttet hit. Jeg møtte jo som kjent en fix ferdig handyman & jeger en vårdag for en evighet siden, og om mitt aldeles bedårende vesen ikke skulle være tilstrekkelig, så gikk det nok heller ikke til mitt disfavør  at jeg hadde tilhørighet til en gård i ytre sogn. Ikke minst når det kom for en dag at det var snakk om hjorteløyver som glasur på kaka.

Men en ting er å vinne dattera, en annen ting er å vinne de karene som hadde jaktet i ro og fred i en mannsalder. Så den første manndomsprøven han måtte igjennom, var  å plutselig komme som den nye svigersonen som skulle jakte, og dermed prøve å få innpass i laget. Men alt løser seg jo ved hjelp av skyteferdigheter, mannfolksjargong og en flaske whiskey og siden har karane vært gode venner. Hans kone er en mester i  å lage mat fra bunnen, i tillegg til å ha lært meg alt jeg kan om grønne vekster. Hun får alltid alt hun gjør til å høres gøy ut, og vel verd å prøve. Det er utrolig kjekt å være med Aud. Hun bobler. Dessuten er det en stor trygghet i at  hver gang det går åt skogen hos meg, så er hun forberedt og har grodd frem en plante eller to som redder høsten min likevel.


Klart ein må ha sydvest i regnet, ellers vert ein jo våt!


Og i Sogn og Fjordanes fineste hage - så står det selvsagt et boblebad. Og en helårs hagestue. Og en utepeis. Måten disse to nyter det gode liv på landet sammen var til stor inspirasjon for oss, og sterkt medvirkende til å hoppe i det og forlate byen, av dem har vi lært å tenne lys fremfor å forbanne mørket. .

Og dermed har jeg brukt så lang til på innledningen at det ble et innlegg i seg selv, at  jeg får ta matinnlegget med spareribs, (som ble knallgode!!) -  som en egen greie, og rett og slett bare dele litt adventsstemning  i stedet. For det ER jo en fin tid dette og, hvis en bare klarer å fordele og planlegge litt. Og DET er jeg jo god på. Det er i gjennomføringen det har en tendens til å skjære seg.



 

Ha en fin advent, alle - og pass på stearinlysa!

-TJ-

#advent #mørketid #jul #vinter #detgodelivpålandet

 

 

En lykkelig slutt - og fire liv igjen.

Hei!

Denne uken har det vært sorg i heimen. Husker dere Teodor? Den tomsete katten til Juni, som rev i stykker hele huset da han var kattunge, og som kan formes som gelè når man holder ham. Han som hyler som en unge hvis han skulle føle et snev av sult eller kosesyke, irriterer livet av den sindige gamle hunkatten og som fant ut at man kan drite i skapet til Jegeren dersom det er for kaldt til å gå ut.



Han er en pest og en plage, og alltid i veien. I tillegg til å bli tørketromlet så har han nesten blitt påkjørt en haug med ganger, og to ganger tidligere har han gått seg fullstendig vill. Men det har alltid gått bra.  Men denne gangen var vi bekymret. Vi var bortreist i helgen, og hadde som vanlig satt ut masse kattemat. Kattene sover ute om natten, året rundt, og ville klare seg fint. Men da vi kom hjem søndag kveld, så var det bare gamlepus som kom springende da lysene ble tent. Teodor var sporløst forsvunnet. Dagene gikk, og Juni ble mer og mer fortvilet. Vi ropte og lette, men ingen pus.

Til slutt la jeg ut en etterlysning på FB, og vi krysset fingre, men med IQ på størrelse med poteavtrykket sitt og skogen full av rovdyr, så begynte jeg å se mørkt på det jeg også. Helt til i går kveld. En tidligere elev sendte meg en melding om at naboen hadde tatt inn en slik katt på mandag, men det virket for utrolig, det er nemlig flere mil dit. Derfor var forventningene lave da Juni og faren kjørte opp for å se om det virkelig kunne være Teodor, men jeg håpte så inderlig for hennes skyld at det skulle være den elskede skinnfilla som hadde kommet til rette.

OG DET VAR DET!


Heeeheeeey!

Han har hatt det som en konge hos damen som forbarmet seg over ham for en knapp uke siden, og det var godt å vite at han ikke har gått ute i den vanvittige nedbøren som har vært.


Og det var flere som var glade for å få kompisen sin tilbake.
 

Men hvordan han har havnet der...? Det får vi jo aldri vite.


(Det er altså Horne jeg har prøvd å markere ;-) )


Men takket være FB og jungeltelegrafen fikk Teodors eventyr en lykkelig slutt. Denne gang.  Så får vi se heller se  hvilke eskapader som venter... For at det kommer mer derifra, DET kan nok regnes som sikkert.

Men den tid den sorg, nå er pusene våre bare lykkelige. Og da kan man vel ikke forlange mer? ;-)

 

-TJ-

#blogg #barn #hund #katt #kjæledyr

Klem fra en XLIV åring! Som har blitt dumpa.

Kjære lesere, venner og bekjente.

Både alle som delte innlegget som jeg skrev i avmakt i forigårs, og ikke minst alle dere som har gratulert meg med dagen i dag. Det har gått fem år siden jeg skrev mitt første bursdagsblogginnlegg, og det har altså blitt noen feiringer siden det.

En ganske unseelig dag sånn aldersmessig sett, men den ble godt langt merke til på jobb, mye takket være at jeg har en energisk og dynamisk kollega som også har bursdag i dag, (riktignok født nøyaktig 20 år senere) og som elsker bursdager så høyt at ryktet fortelller at hun en gang i praksis fikk hele skoleklassen til å konkurrere om å lage det fineste bursdagskortet til henne. Og når det regner på presten...så jepp;-) GRATULERER MED DAGEN; MARIELL!!



Bilde: Mariell Systadal. Og jeg har ikke fått løyve til å bruke bildet. I take my chanses.

 

Jeg har fått bursdagssang av klassen min, og gode klemmer fra lange ungdomsskoleslamper, og fine små overraskelser i form av både gaver og hilsner.



En spennende pose stod plutselig på kontorpulten min da jeg stormet innom mellom to økter.....



Og jeg ble selvsagt varm om hjertet da jeg så hva som var inni...<3  Merete er grûnder på så mange vis, og du ser vel hva pepperkakeformen foresttiller? Jepp, ALDEN!

En annen som vet at ting med sjel og historie langt overstiger kostbarheter i verdi for meg, er moren min. EN spennende flat pakke har lagt på kontorpulten min i noen dager, men jeg har klart å holde meg. Og se på denne da....





I et vakkert skjerf er sitatet strødd utover i bokstaver og runer. Like mystisk som hvem som var eieren av en sko, og ikke minst - hvem som hadde laget dette håndverket som var utsmykket med så vakre ord i en tid som var så mye hardere enn vår, men der noen likevel hadde gitt seg tid til å hylle kjærlighet på det viset.

Tusen takk, mamma, jeg ble utrolig glad for dette<3

Til slutt skal jeg avslløre hva som var i den mystiske posen fra Jegeren og barna;

 

Oppheng i skinn og resten i børstet stål. Et smykke i rommet. Til og med stearinlyshater nr 1 (Jegeren) måtte innrømme at den var lekker.  (- Men da e berre te bruk EIN måna i året altso!!!!)

Jadda, vi skal nå se på det...


Så nå er det kvelden, jeg skal svare på meldinger, kikke på bildet og lese hilsener -  og kose meg med det. Det er ikke noe problem å fylle år når man har mennesker som dere rundt seg.

Så tusen takk! Enten du kjenner meg godt, litt, eller bare falt innom denne bloggen, men likevel faktisk gadd å lese helt hit. Det betyr mye, og får  meg også til å bli et bedre menneske i forhold til å gi den lille oppmerksomheten på noen sin dag. Og dermed  skal jeg nå høytidelig love at jeg skal slutte å slette folk jeg egentlig ikke kjenner fra vennelisten på bursdagen deres. Og før dere kjefter på meg, (Jeg SER at det ikke høres bra ut...) Grunnen er at det er liksom bare er da jeg ser enkeltes navn, og når man må gruble skikkelig på hvem det er, så er kanskje tiden inne til å si farvel. For jeg må vel erkjenne at jeg  HAR vel strengt tatt ikke 720 venner, selv om det står det på FB. Dvs, hadde. Jeg legger for moro skyld merke til tallet kvelden før bursdag, og hittil i  dag forsvant det fire. Ergo så  har jeg har blitt dumpa jeg og. Aoutsj og sikkert dårlig karma. 

Men når  jeg faktisk  ikke klarer å finne ut hvem det kan være,

 ja så står jeg det nok over.

I år også.;-)

Klem; -TJ!

 

#alden #hjerteblad #barn #familie #blogg #værlandet #alden #bulandet

Når verden er forjævlig og opplysningsplikten dras for langt.

Jeg kom hjem til Flesland i går etter en fantastisk helg i København, og ble møtt av nyhetene og sjokkmeldingen om at en stor overgrepsring er avslørt. I lille Norge. Omfanget er så utrolig stort, det er så MANGE, og overgriperne kan være hvem som helst. Tilsynelatende vanlige menn (og kvinner)  med helt vanlige yrker. Ofte med tilknytning til barn.

Det gjør vondt langt inn i sjelen å skulle ta det innover seg at slikt kan skje, og at man ikke har klart å beskytte disse barna. Hvert eneste av de bildene og filmene som er beslaglagt er foreviget under et traumatisk øyeblikk i livet til et forsvarsløst individ. Det viser et barn som lider og som blir krenket. Noe som skulle vekket et beskytterinnstinkt hos alle normale mennesker og selvfølgelig ikke en lyst eller et begjær.

Det er sykt, vi fatter det ikke, vi blir rasende og lei oss, og det kjennes som om ingen straff er hard nok for slike drittfolk. Men det er nå det er opp til rettsvesenet å straffe overgripere, og til samfunnet å hele de rammede. Og dem er det hjerteskjærende mange av. Ikke bare de fornærmede selv, men også hele familier, venner, lærere og andre som alle klandrer seg selv for at de ikke så, og som så gjerne vil ha noen verktøy for å finne ut hva de kan gjøre nå.

Men også overgripernes familier trenger landsbyen sin. Kanskje enda mer.


Bilde:Justin Stroh

 I kjølvannet av disse forferdelig sakene som må ha vært helt umenneskelige å etterforske, så dukker det opp detaljer. Og det er sakens kjerne i dette innlegget her. Det er alt for mange nærgående detaljer. Media kjemper for å overgå hverande i å publisere chatlogger og overgrepsbilder bare med en liten sladd. Det er ingen problem å forstå hva som foregår, og det er grusomt, fortvilende og totalt unødvendig. Det er krenkende. Å bli blottet slik er et nytt overgrep. Hensynsløst og sensasjonslystent. Samfunnet er fullt i stand til å fordømme handlingene og passe på at domsstolene skal gjøre jobben sin, uten å fråtse i detaljer. Jeg forstår at journalister også er mennesker, fedre og mødre, men redaktører må ta ansvar når et helt land dirrer av sjokk, vemmelse og raseri. Hva som skal ut til allmenheten, og hva som ikke skal det.

For når detaljene blir mange nok, så skjer det noe med oss. Vi akkomoderer. Vi utvider skjema for hva vi tåler, og det skal stadig mer til for å sjokkere oss. Sinnet vårt lager et forsvar, og terskelen øker, noe som trigger enda mer åpenhet og enda flere sjokkerende nyheter fra media.

I de siste dagene har det versert reportasjer med lenker til samtalelogger på sosiale media som beskriver fantasi eller planlagte overgrep, som er preget av en så jævlig kynisme at det er forbi fatteevne, og jeg lurer på hva som feiler dem som legger slikt ut. Men det er ikke borgervernet, eller sjokkerte enkeltpersoner som publiserer, det er riksavisene.

Og den samme loggen som får meg til å bli fortvilet og kvalm, et barn til å bli livredd og søvnløs,  har en mørk dimensjon til. Den får også noen til å bli nysgjerrige og tente. Kåte. På grunn av det som står der. Skildringer. 

Men legges ut skal den.

For det er klikk som teller.

-TJ-

#media #barn #politikk #meninger #ytring #barnevern #rettsvern #overgrep

 

Sesongavslutning!

Hei!

Jeg begynte egentlig på dette innlegget i går, men endte opp med å beklage meg over rikets tilstand i stedet for.

Derfor skal jeg heller skrive det nå.

Det er november og klokka er skrudd tilbake mot sommeren. En fantastisk høst er over, kveldsturene til fjells har opphørt og frysen er full av sopp og hjortekjøtt.


 



 

Hagemøblene kommer i hus, jeg fikk på ingen måte laget meg jordbæråker, og løvet har blåst av trærene slik at jeg endelig kan se sjøen igjen.

Jegeren har LOVET at vi skal ta en skogryddingsøkt i vinter og få ned noe av denne jungelen, og jeg brenner ved for harde livet slik at vi skal gå tom nok til å hugge en hel haug.

I likhet med mange andre merkelige ting som jeg til min store overraskelse liker å holde på med, så er det faktisk gøy å hugge ved. Eller kløyve den, rettere sagt. Og jammen trengs det. Uten beitende husdyr så skyter skogen opp i rekordfart, og vi gror rett og slett inne.



 

Hjortejakten er på ingen måte over, men jeg har lagt ned veto mot flere skrotter i frysen. Skal det mer animalsk nedi den nå, så får det bli bytte mot svin eller sau. Jeg irriterer meg over det skinnmagre svinekjøttet man får kjøpt i butikkene, slaktegriser blir tatt alt for tidlig. Så dermed kjøper vi helst hele eller halve griser som har fått gå lengre, og som vi vet har hatt et godt liv. Man kan både se og smake på kjøttet om det har vært en lykkelig gris eller ikke. Uten tvil.

Mørketiden er også perfekt for innendørsprosjekter.





 

 Og jegeren er presset opp i et hjørne i forhold til at han i hele sommer har slynget seg unna ved å love å gjøre ting til vinteren. Så dermed har jeg en lang og ondskapsfull liste, som jeg vifter fremfor ham med jevne mellomrom, men det aller mest effektive jeg gjør er å sette i gang selv. Jeg har en imponerende medfødt klønethet og pleier å enten ødelegge noe eller grise forferdelig, så vanligvis orker han bare å se på dette en liten stund før han tar over.


Auuuuu!
 

Så vi får håpe at det også skjer når jeg nå snart skal sette hardt mot hardt for å få slipt ned benkeplatene på kjøkkenet.

Store rengjøringsprosjekter kan det også passe å gjøre nå, vi har hatt flueinnvasjon i sommer, og jeg orker faktisk ikke å begynne å studere lamper, ventiler og vinduskarmer altfor nøye.

Men jeg har knekt koden på å få ham i arbeid der og.

Det er bare å invitere moren hans på besøk. DA skal jeg love deg at han vasker.

Så dermed lukker vi albumet for høstens erfaringer, og vender blikket mot mørketid og jul. Hundrevis av stearinlys skal brennes og bøker leses. I tillegg skal det jo selvsagt lages julekalendere, pyntes hus, feires en liten bursdag med en tur til Kjøbenhavn, og selvsagt produseres masse masse mat. Pølser, sylteflesk, kokelår og rullepølser, speke, grave og marinere. Nydelige møre filèter som skal bli carpaccio venter, og jeg har store planer for en liten surdeigskultur som er på gang.

Aaaah, jezz! Jeg gleder meg skikkelig allerede!

-TJ- 

Hva er november for deg? Total depresjon eller gryende forventning...?

#vinter #diy #jul #november #blogg #familie #hjort #jakt #detgodeliv #mat #matauk #kortreist

 

Sesongavslutning! (Men det ble et annet innlegg...)

Oi, nå var det lenge siden jeg har skrevet noe her.

Det går litt i rykk og napp, og enkelte perioder er det hverken tid eller inspirasjon til å blogge. Overgangen til november er litt slik.

Høsten er jo som jeg har nevnt noen ganger min yndlingsårstid, og denne går inn i boken som en av de vakreste jeg kan huske. Jeg har fått være så utrolig mye ute, og har gjort ting jeg trives med, sammen med folk jeg trives med.  Matauk, fjellturer og rolige helger har vært sjelebalsam innimellom travle arbeidsdager. Læreryrket har en spesiell karaktèr der man må gjøre litt av alt, men innimellom må man også stoppe opp og kjenne etter om det man driver med er de rette tingene. Min drivkraft for å være lærer er akkurat det. Undervise, forberede og evaluere. Gi elevene et læringsutbytte. Være faglig sterk og god pedagogisk. Klare å se alle og tilpasse undervisningen. Variere arbeidsmetodene. Knytte det fjerne til det nære. Sammenligne og eksemplifisere. Og ikke minst, ha tid til å bli værende igjen i klasserommet dersom en elev har behov for å snakke med meg på tomannshånd. eller ta opp tråden neste dag.



 

En rettet prøve med tilbakemeldinger har kun verdi for elevene om den rettes umiddelbart og jobbes med i elevgruppen. Er du for sen, så er læringsutbytte null, og det blir kun karakteren som teller.

For eleven også.

Men skolen handler jo ikke om det. Den handler ikke om læringsutbytte, fag og kvalitet. Den handler om å ballansere budsjett. Og om å oppfylle visjoner. Som kommer ovenifra. Dermed har man ikke noe valg. Tiden knyttet til undervisning, for og etterarbeid er skåret ned til et minimum, fordi arbeidsoppgavene bare øker, og antall personer som skal utføre dem synker. 

Denne utviklingen i SkoleNorge plager meg. Og min arbeidsplass er nok ikke den verste. Skoleledelsen vår gjør sitt absolutt beste for å opplyse beslutningstagere om hvor farlig det er å undervurdere hvor mye tid som bør brukes på å få til den gode undervisningen, og bruker mye tid for å få alt til å gå i hop. Men kommunale budsjettkamper er ingen vakker seanse. For noen av de impliserte.



 

Men jeg har ikke LYST til å bruke tiden jeg burde bruke på å utvikle undervisningen til mine klasser, mine teammates, mine  fabish squads av unge lærevillige elever som egentlig bare digger å lære om samfunn, utvikling og språklige bilder, (noen av dem må bare bli gjort oppmerksomme på at det er det de digger)  - på alt mulig som ikke har med mine fag å gjøre, og som gjør at jeg gang på gang ikke får gjøre mitt beste, men havner bakpå. Mer og mer av elevenes tid er voksenstyrt, og i år er timeplanen hos oss mer fortettett enn noensinne. Fordi vi har fått planfestet fysisk aktivitet. Tanken er god, men det slår meg at i en kommune der 90% av elevene er aktive medlemmer av idrettslaget og har så store boavstander at det krever skolebuss,  så var det kanskje ikke vi som hadde størst behov for å trykke inn en halvtime obligatorisk aktivitet på bekostning av undervisning og friminutt.  Men man venner seg til alt.  Når noen sier at man må.



 

Men likevel lurer jeg jo på hvorfor i helsike jeg står på idrettsbanen og deler elevene inn i lag og krangler om hvem som skal ha vester, når vi har en hel armè av lærere som har dette som sitt spesialfelt. Det er en grunn for at jeg aldri valgte idrettsfag.Jeg helst bare vil inn og finne materiale som er visuelt, audiativt eller taktilt til prøven som jeg lager i It`s learning, slik at jeg kan klare å oppfylle kravet om tilpasset undervisning til alle elevene i samme klasse, uansett nivå, og IKKE MINST - at de elevene som trenger det kan ta i bruk sine læringsstiler og føle mestring . Og at JEG føler mestring. Fordi det er faktisk det jeg er god på. Å få elever til å se sine egne styrker. Men i en normert prøve kan det for enkelte være umulig, og tilpasning - det tar tid.    En lærer vet aldri om den tiden som er avsatt til før og etterarbeid blir mulig å bruke. Er noen syke, så er du vikar. Så enkelt er det. Og om prøven blir dritt og noen elever aldri får vise hva de egentlig kunne, så kjenner du på den. Og jeg suger i å dele inn lag. I å være dommer også. Heldigvis tar 12åringene ansvar.Men forberedingstiden som kunne utgjort en forskjell, den får jeg aldri tilbake.

Skal man tilbake til litt alvor, så går det kraftig utover elevene at Røe Isaksen har tvunget alle halvstuderte lærere, med rik realkompetanse inn på etterutdanning samtidig med at mattekarakter ble en greie i lærerutdanningen, og lærerlønningene står fullstendig stille. Jeg synes det er så ubegripelig! Jeg prøver å forstå resonementene til den mannen, men det er bare helt, helt HELT  uten empiri i bunn. Og alle forsøk på veiledning preller av som vann på gåsa. Så hva blir konsekvensen? Lærerene flykter fra yrket. Vi er for få. Og når de som står på for mye brenner seg ut, ja da nærmer vi oss en profesjon som brannslukkere fremfor innovative motivatorer. Det er ganske stor forskjell å lese seg opp på vikaropplegg, skrevet av en febersyk kollega  mens du springer til klassen du fikk for et øyeblikk siden, og på å få vente på elevene i klasserommet, med luften stinn av røkelse og  du sitter i lotusstilling på kateteret når de kommer inn til første forelesning om budhismen.

 

En kollega sa til meg for noen år siden noe som jeg har lagt meg på minne og som er helt sant. : Det er ikke å ha mye å gjøre som er stresset, men å ikke få tid til å få gjort det du skal . Og den klassiske som organisasjonssykepleieren tok på HMS kurs forleden; Det handler ikke om å gjøre tingene rett, men å gjøre de rette tingene.

Kloke ord og utsegn, men da hjelper det heller ikke å rope i skogen. En må ha "go" fra de rette folka.

Edit:

Jeg ser nå at dette ble et fullstendig annet innlegg enn det som jeg gikk inn hit for å skrive. Jeg skulle skrive koselig om alt det hyggelige jeg har gjort i høst, men jeg ser jo at det har vært helt isolert fra det jeg gjør på jobb. Så hvorfor det? Jeg har da aldri kvidd meg til å gå på jobb? Jeg stortrives som lærer og blir helt utrolig glad i hver enkelt av mine elever. Men jeg kjenner på det i år, jeg begynner å forstå hvorfor læreboka har så stor makt, og jeg synes det er fryktelig  at vi har klart å kreere en tidsklemme i skoletiden også. Det går ikke an å være på to steder samtidig, så når skoleklokka markerer timeskifte, så må man løpe. Både store og små.

Jeg har nettopp hatt meg en runde med å brette sokker (Prøv det! Anbefales som terapi når man skal tenke)  for å tenke igjennom om jeg i det hele tatt kan publisere dette. Jeg kan risikere at noen blir sure eller føler seg støtt, at jeg blir kalt inn på teppet eller får kjeft i kommentarfelt fordi lærere er så jævla sutrete, og helt sikkert andre ting som jeg ikke kommer på selv.Men jeg mener selv at dette er et tema som vi bør tåle å lese om fordi vi alle egentlig drar i samme retning. Men rollene våre har betydning for ståsted. Budsjettansvarlig, rektor, lærer, forelder eller politiker? Vi vil jo uansett det beste for barna våre? At de skal møte en dedikert lærer som har ens barn sitt læringsutbytte i fokus, og som er profesjonell i det man gjør. I stedet så møter man desverre ofte nå en  sur og stresset en som er i evig forsvarsposisjon fordi man aldri får gjort det som man skal. 

Og det er jo det det handler om.

Så hva er det en lærer skal?

Jo, en skal gi læringsutbytte. Trivsel og kompetanse til elevene. Kollegial støtte og bidra til et godt fagmiljø. Blandt annet. Men det er også viktig å ta hensyn til lærerenes læringsstiler også. Departementsutviklingen har gjort det de kan for å få læreryrket minst mulig attraktivt. Samtidig gror behovet for pedagoger i internopplæring i private bedrifter.Jeg fikk et smigrende headhuntingtilbud for noen år siden. Hadde det samme kommet i dag, så hadde jeg nok tatt det.  Så med mindre det skjer noe med statusen i yrket, så vil prognosene som nå er på ille - gå til enda verre.

Dermed er det kanskje på tide å få kjepphestIsaksen ut på nye jaktmarker, og inn en minister som har i det minste prøvd å være lærer. Den kommunale prossessen har heller ikke vondt av å snu hodet fra statistikk, til å faktisk lytte til etatleder på skole og utdanning. Så får vi vente i spenning på det. Og kanskje, om en er skikkelig gærn -  

så hiver man alle hemninger overbord, og drar igang et vinlotteri på lærerværelset på fredager.

Det hadde vært saker det.

-TJ-

#udir #utdanningsforbundet #lærer #laerer #lærerhverdag #lærarkvardag #elev #skole #skolepolitikk #skule

 

 

 

En dag for vemod, og en hyllest til livet.

I dag er det tre år siden Pappa døde. En dag vi husker på, men likevel en dag som også markerer at sorg går over til vemod. Jeg skrev dette innlegget på denne dagen i fjor, og når jeg leser det igjen nå, så gjør det meg trist, men jeg kjenner likevel at jeg har kommet et stykke videre også.

Jeg og Laila gikk til fjells i dag.

Bare vi to.




Lifjellet. Fra enda en ny vinkel.



En god time å gå, over svaer og berg, med en utsikt hele veien som bare ble vakrere og vakrere.







Det er min første tur på Robba, med unntak av noen fortrengte skiturer som barn. Høstversjonen passer meg nok adskillig bedre. Dette var storslagent.



Her ser du Alden i det fjerne og Lihesten fra en temmelig ukjent vinkel. (Hesten er midt på)








Det er ikke så mange ord jeg har i dag kjenner jeg. Men det var fint å gå sammen med Laila og lufte både tanker og vett. Og akkurat dette satte Pappa umåtelig pris på. Vennskapet vårt og søskenkjærligheten. Han var selv veldig knyttet til sin bror, og var opptatt av at familien burde holde sammen. Akkurat i dag hadde han hadde vært stolt over døtrene sine som endelig har blitt like glade i turer som det han var, og bittelitt forarget på oss for at det nesten ble mørkt på vei ned, og at vi dermed burde planlagt bedre. Selvfølgelig.

Men skumringen er ingen fiende, Bordercollien Emma sørget for at vi aldri mistet stien, og det er fascinerende å høre hjorten brøle i fjellsidene.

Og i natt er det atter måneskinn.


Månen speiler seg så utrolig vakkert i fjorden utenfor huset....Og til min store frustrasjon så er det som vanlig totalt umulig for meg og fattigmannsIphonen min å gjengi.

Så dere får ta mitt ord for det.

Det nærmer seg midnatt nå. Turen gått, barna hentet, lekser gjort og vaskemaskinen går. Dagen er som vanlig, men likevel spesiell. Det skjedde så mye den gangen.  Men likevel har et nytt år gått, et nytt lys er tent, og tankene går både til minne og til det som er enda mer viktig.

Å leve. Med hele seg.

Her og nå.

-TJ


 

 



 

Da var gamlo ferdig med årets siste soppkur!

Æææh - soppTUR , skulle det stå.

For NÅ er det ikke mye å hente i skauen.



Trist som faen.

Men fryseren er jo full av både sopp og hjort, og det skal nok bli litt tørket traktkantarell og andre landsens godsaker til gode venner i urbane strøk denne julen også.

Så dermed er soppturer på denne tiden av året, egentlig mest reindyrka skogsturer. Og det er jo en som ikke er lei seg for det.









Når det bugner som verst, så går han rett og slett hjem mens jeg ligger på alle fire og grafser til meg med stort begjær.

Men i slutten på oktober så er vi litt mer sånn på bølgelengde. En tur for å lufte vetet, uten særlig mer omfattende agenda enn det.

Og det er helt greit.

Vi som jobber med undervisning, går nå inn i den tiden som rettferdiggjør høstferien, vurderingsbobla. Så fra nå av og en måned frem, så får elevene haugevis med tester og prøver, foreldrene innkallinger til samtaler som de skal skvise inn i alt annet, og lærerne sine pårørende møter mumlende svar, fjerne blikk og kalde komfyrer.

Og som pedagog, kontaktlærer, didaktiker og mor, så gjør jeg meg allid mange tanker om det vi gjør.

Men det får jeg dryppe litt videre på litt etterhvert,

For nå BLIR det faktisk husmorskills.

Me må jo ha mat! -  og jeg har tilfeldigvis en saftig, utbeinet hjorteside i kjøleskapet, fra den aller, aller,aller mest fantastisk perfekt modnede hjort jeg har hatt innom kjøkkendisken min de siste 10 år. Vi skar hjort for harde livet i går kveld, og deretter  la jeg den kaldt med en del urter, og skal sy et par rullepølser av den. Det er uendelig mange måter å gjøre det på, og jeg elsker å smake andre sine produkt, høre hva de gjør, og videreutvikle mine egne oppskrifter. Jeg skal jo selvsagt dele her, men jeg ER ikke helt fornøyd enda. Men jeg har en plan, og er utrolig  spent på hva det blir av det.

Men i allefall så tenker jeg å tømme hodet for jobbtanker resten av dagen, så  dermed er Metodisk Tilnærming til Renessansen på 7. trinn lagt bittelitt til side, og jeg skal leke med krydder, kjøttyper, hyssing og nål. I tillegg henger det en lårtunge til speking, som allerede etter fire dager absolutt ser ut til å kunne smakes på.

Og det tar en kjøttsulten og kritisk familie seg av. Får virkelig håpe at ikke en veganer forelsker seg i et av mine barn. Da sliter nok vedkommende...

Så takk og lov at soppsesongen er over. Ditta vert nok litt travelt.

Snakkes!

-TJ

Har DU matauk på denne tiden?

#haust #høst #mat #hjort #jakt #hjortejakt #vilt #skog #ut #utno #matprat

 

 

 

I lyset av Jegermånen...

Hei!

Visste du at den vakre, gyldne fullmånen i oktober kalles for jegermånen?

Faktisk har alle de tolv fullmånene urgamle navn etter det som symboliserer årstiden, og fenomenet som denne gangen faller sammen med det vakreste høstværet jeg kan huske, har sitt navn fordi det nå er på tide å skaffe kjøtt. Korn og vekster er allerede høstet inn, løvet begynner å falle av trærne og det blir lettere å se viltet mellom de etterhvert nakne grenene som feller sitt ildfargede løv. Siluettene er skarpe i måneskinnet og kalvene begynner nå å bli så store at de vil overleve selvom man feller kolle fra kalv. Storbukkene rigger seg til i liene, kneiser med nakken og fyller lungene for å brøle ut sin seksuelle frustrasjon i et forsøk på å etter beste evne å kalle til seg en make. En hver er sin egen herre i kampen for å sørge for at i alle fall HAN gjør sin plikt for å føre slekta videre. Det er mektig å lytte til det urgamle ritualet som markerer slutten på en syklus, og starten på en ny. Og litt forbanna irriterende når man prøver å sove. I tillegg gjør kåte handyr ganske mye utav seg. Det er ikke vanskelig å lukte hvor han har stått i skogen, bikkja går bananas, og jeg har på ingen måte lyst til å ha brunstbukkslakt på kjøkkenbenken.

 

Det er noe poetisk og vakkert over oktober når den er slik som nå. Noen kalde frostnetter har ført til at fjellsidene står i en fargesprakende brann av gult, rødt og oransje, og det er fremdeles varmt nok på dagtid til at en kan gå i fjellet med bare armer.


Hesjetinden. Kanskje den fineste av dem alle. Og du kan lese mer om det her:
 

Høstferien har vært en vakker drøm i år, og værgudene har gjort absolutt alt for å kompensere for en feilstavet sommer.

Så vi har sluttet å klage.

Igjen skulle jeg virkelig ønske at jeg klarte å yte det fantastiske landskapet og værfenomenene rettferdighet, men når evnene kun strekker seg til å bruke autofunksjon, så blir det som det blir.

Uansett ønsker jeg alle en god helg, og om du kan - ta deg en tur ut i natt, og nyt synet av Jegermånen. Og kanskje er du  like heldig som vi var her i går, da danset nordlyset over en stjerneklar nattehimmel i tillegg.


Foto: #hjerteblad
 

Og vi har virkelig nytt ferieuken som har gått:


En dykkertur til det fantastiske området ved Værlandet/Bulandet ble det... Noen tidligere eventyr finner du:her

Men ser du èn feil på dykkeren....?


Ready for action! ....


... og vi passer på båten.


Kamskjell spiser vi badasses selvsagt rå.


Og det er gøy å utforske den utrolig fine båten til Merete og Stein Roger.


Og verdens fineste skipsrederdatter Lene er med.


 



En motsols selfie på Sørbøheia dagen etter markerte første dag av en ukes ferie, det er bare så utrolig at det er så nydelig varmt.


Og hjemme kaller pliktene....


For me må jo ha mat!!!!


Jeg hadde fremdeles dårlig samvittighet for at jeg lurte Kido da jeg gikk på Sørbøheia. Så derfor fikk han være med på en litt enklere etappe dagen etter.

Til Fineste Einingsfjellet.


Du ser Alden? Det var der "vi" dykket. Den lille øygruppen fremfor. Det er virkelig ikke langt mellom elementene her.



I dag ble det som sagt Hesjetinden, og kanskje den klareste og varmeste dagen av alle.




Men ferie kan ikke bare være egotrip, så fin, strøken frøken X 2 måtte ha seg en tur til yndlingene sine.




Tilslutt dro  sønnene våre på Lan, og Jegeren til Modalen.

Og jeg har parkert.

Puh! #skifjordenbryggeri gir virkelig #fredagskjensle.

Men heeelt kan vi ikke slappe av enda. For Storestorebror og gjengen har dykket i dag også de. Og da drypper det på klokkeren selv om han har rasket med seg alt av skalldyr til nabokommunen for å fråtse, skåle og ha det gøy, sammen med gode venner. En gjeng som har kjent hverandre i mange mange år, og som man må når man bor slik vi bor - er spredd for alle vinder. At de da gjør det til en event å samles i høstferien og nyte samholdet på tross av tid og avstand, gjør meg rett og slett varm om hjertet.

Det er slik det skal være.

Under Jegermånen.

TJ.




Og han her fikk jeg.

 

-TJ-

 

#hyllestad #høst #haust #haustferie #fisk #skalldyr #mat #matfrahavet #breiflabb #dykking #jakt #jeger #fjell #fjelltur #ut #ut.no

 

Go Go Turkey!

Vil du lage Kebab? Det er dødsgodt, og en skikkelig en har bare noen få ingredienser. Men da er det viktig at de er de rette.


Kjenner du aromaen...? Kanel... Spiskummen... koriander... mmmmmm!

Jeg husker godt tiden da jeg ble kjent med kebab for første gang. Noen litt småshabby sjapper i DowntownBergen ble plutselig målet for sultne og småbrisne bergensere  i sene nattetimer, på bekostning av burgerene på Nøstet og rundt omkring. Til og med Trekroneren i Kong Oscars Gate ble truet et øyeblikk av lammekjøtt grillet på spyd over åpen flamme, og det var noe nytt, eksotisk og kult  over både smaker, tilbereding og kokker. Å slenge i seg en rullik for så å våkne med brennende chilismak og en hvitløsodør som fikk partneren til å enten kaste seg ut av senga,og legge seg på sofaen,  eller reive deg i sengetøyet og legge en pute over ansiktet ditt , ble kult. I alle fall  fikk det høyere status enn å ha toppen full av thousand island, og maiskorn i bh`n. (Taxi på brostein er noe dritt)

Jobboppdrag i Istanbul noen år senere vekket virkelig sansene for det tyrkiske kjøkkenet, og jeg tror at å lære å lage  kôfte, burèk og sigarras blandt annet, var det som for alvor fikk meg til å bli glad i å lage mat. For i de første 20 årene av mitt liv, kunne jeg knapt koke poteter, og spaghetti med rå tomatpurè og salt var fullgod sikringskost for meg.

Men perioder i matlaging kommer og går og nå er det en stund siden det har duftet av koriander, spisskummen og bladpersille i kjøkkenet mitt. Men siden det kom en forespørsel fra Storebror om kebab på menyen, så vekket det en lyst til å utforske gamle jaktmarker.

Venezia restaurant i Førde, er fast stopp på vei hjem fra kamper. De lager skikkelig gode rullekebablefser og har et knallgodt kebabkjøtt, men skuffelsen min var enorm da jeg oppdaget at de bruker verdens største drittsaus - Thousand island - sannsynligvis fra flaske, og at den - som rett og slett bare smaker eddik med et snev av gulp,  hadde erstattet det som ER kebabsaus. Den røde hotte og den hvite hvitløkiske. I tillegg skal det være salat. Og kjøtt.  

Nå skal det jo sies at det i Tyrkia finnes like mange sorter kebab som det finnes måter å lage baccalao i Portugal eller spanske gambas, men det som jeg kjenner og prøver å gjenskape er Dôhner Kebab, med skavet kjøtt, ikke kjøttdeig. Og det er den vi finner på byn her til lands. Shawarma er et annet ord for  det samme, og det betyr egentlig bare roterende. Så når du ser en slik greie går rundt og rundt på et spyd ved en vertikal åpen flamme, så er det trygt å benke seg forventningsfullt ved disken. Da er det nok en shawarma du får, og du risikerer ikke å gå glipp av de gode smakene. Så får vi bare håpe at mattilsynet har tildelt et smilefjes, og at ikke kjøttrullen har haiket over grensen i motorrommet på en Fiat. Men også der har det nok skjedd en utvikling.


Bilde: Tv2.no
 

Tradisjonelt så er det lammekjøtt som er greia. Men storfe er også lov, og jeg måtte selvsagt prøve om hjortekjøtt funket på familien i dag også.

Og med all denne ballasten så var det bare å sette i gang, for utrolig nok - en skikkelig kebab har jeg faktisk aldri laget hjemme.

Det første jeg må si er at dere overhodet ikke skal forvente noe perfekt resultat. Jeg SKAL jo lage en skikkelig deigkåpe en dag, men det var ikke tid for det i dag. Så det ble pitabrød og wraps fra Bunnpris, og det var et dårlig valg. Sausene er veldig flytende, og trenger litt innpakning som er vanntett lenge nok til at man får glefset det i seg. 

Dermed så får vi fokusere på innholdet:

Krydderblanding til kjøttet: Jeg har leitet litt rundt og prøvd å forestille meg hva som vil være en god blanding. Og jeg har justert litt, siden den opprinnelige var litt for salt.

Men jeg falt for oppskriften til alibabasmat og brukte denne blandingen:

Kebab krydder :

1ss malt spisskummen

1ss malt koriander

1ss hvitløkpulver(jeg brukte ramsløkssalt)

1/2ss paprikapulver

1ts gurkemeie

1ts ingefærpulver

1ts malt svartpepper

1/2ts malt nellik

1/2ts malt hvittpepper (sløyfet)

1/2ts malt kanel

Blander du alt sammen og ha den i en tett boks .

2ss av krydder til 1kg kjøtt eller kylling. Beregn ca 75 - 100 gram kjøtt pr kebab.

Kilde: alibabasmat.blogg.no



Jeg brukte faktisk Bunnpris sitt billige og  ferdigkokte grytekjøtt som jeg skar tynt, marinerte i olje og krydderblandingen og stekte. Smakte helt ok, og var jo veldig lettvint. I tillegg tok jeg opp et lite lårstykke av hjort som jeg gjorde det samme med. Krydderet svimeslår hele hjorten, så det var også fullt brukende og ikke forvirrende som man kanskje skulle tro. Matgeegsa river seg sikkert i håret, men litt av morroa er å eksprimentere. Men skal det være HELT autentisk - så er det fårekjøtt som er greia.


Okei. Jeg er elendig på matbilder.
 

Sauser:

Chilisaus

1 boks knuste tomater. Sil dem, men press litt med en gaffel. Vi skal ikke ha med kjøtt og skinn, men mest mulig av den gode smaken.
2 toppede spiseskjeer raspet løk
1 1/2 strøket teskje salt
1 strøket teskje pepper
4-8 ss shrirachasaus, eller raspede chili m frø. en god ts saus, tilsvarer en liten chili. Ikke bruk tabasco eller andre ekle ting, enten sriracha eller the real thing.
1/2 raspet rød paprika
2 strøket spiseskje av den krydderblandingen som du har laget til kjøttet.

Ev. litt mer spisskummen.

Smak deg frem til ønsket styrke. Den skal være litt hot, men om du som meg har hyeneflokk med svært ulik sarthet på ganen, så kan du fordele sausen i posjoner og gradere styrken med chili. Jeg landet på 4 ts sriracha i min, da er det hot, men ikke slik at du ikke sanser de andre smakene. Og den raspede paprikaen gjør sausen til et lite underverk. I all beskjedenhet må jeg si at dette må være den beste chilisausen jeg har laget.


Ekte kjærlighet har et navn



Hvitløkssausen:

1,5 dl youghurt naturell
0,5 dl melk

1 dl creme fraiche
1 dl Majones (Jeg bruker Hellmans. Den er svært syrlig, og da kan sylteagursaften sløyfes. Bruker du Mills - kjør på med sylteagurksaft.)
4-8  fedd hvitløk
3 ts saft fra et sylteagurkglass
1/2 teskje salt
1/2 teskje pepper


Voilà!
 

Sausen skal være temmelig flytende, syrlig og god og du justerer styrken med hvitløk. Jo lengre den står, jo sterkere blir den.

Jeg raspet og herjet, men neste gang tror jeg at jeg bare kjører stavmixer på begge sausene.

Det ble saus nok til minst 20 kebaber, og den holder seg i kjøleskap i en ukes tid. Jeg tenker at jeg kan bruke restene i en heftig chili con carne i morgen, dersom jeg ikke går all inn og lager skikkelige rullekebabs med deigoppskriften til Ali, i kveld.

Og den fant jeg her: Rullekebabbrød fra alibabasmat.blogg.no

Sjekk ut både dem og resten av bloggen - jeg er satt direkte tilbake til hekt på tyrkisk mat, fy søren så mye godt han har lagt ut!

Så dermed ble det kebabs på gjengen, og det fungerte på et vis med både grytekjøtt fra Bunnpris, tortillalefser  og Pitabrød fra frysedisken. Fint strimlet hjertesalat, tynne rødløkstrimler, og (i ungene sine) maiskorn ballanserte alle de fantastiske smakene fra saus og krydder.

Neste gang blir det fra bunn. Men sausene og krydderet kan jeg på det varmeste anbefale. Dette var GODT!

-TJ

Kom gjerne med innspill og egne erfaringer i kommentarfeltet, hva er DIN favoritt?

#kebab #kjøtt #mat #matglede #hjort #asia #krydder #midtøsten #hvitløk #kulinarisk #kjøkken #blogg #tulanka #rullekebab #shawerma

Mer mat og innsikt i hverdagens strabaser? Følg meg gjerne på facebook og instagram.

 

Så fint at jeg nesten dør.

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik
med fagre fjell og fjord og tronge vik,
det stig i all sin venleik stort og vilt
og atter møter meg så mjukt og mildt.

 

Hvor vakkert kan det bli? Vi er godt inne i oktober, det fryser på om natta og de selger kakemenn i butikken, mens de mest vinterdeprimerte av oss allerede er i full gang med å telle ned til jul med dyster mine.

Men FOR en oktober. Solen har varmet oss hver eneste dag, og sola sine bevegelser morgen og kveld, har servert oss synsintrykk som man må være blind eller laget av stein for å ikke bli ærefryktig av.

Dager som i dag består av nesten endeløse timer, med langdag på jobb, kjøring, trening og henting i en evig runddans. Og man lurer på hva man egentlig driver med. Men når man da endelig er på vei hjem, siste etappe, eller står på en fjelltopp man har fortet seg opp på, så er det umulig å ikke ta inn de ubeskrivelig vakre naturomgivelsene, som bades i et stadig skiftende fargespill.

Med nesten ikke-eksisterende lysforurensing som det ville være i en by, så blir kontrastene så utrolig sterke, og  fjord, fjell, himmel, måne og sol, skaper tablåer som får en til å forstå at det er en grunn til at urmennesket skapte sine guder. Og det må stoppes opp og nytes.

Utallige ganger har jeg dradd fram mobilen for å fange øyeblikk, men jeg klarer sjelden å yte særlig rettferdighet. Men det er det jo heldigvis andre som kan. FB feeden har eksplodert av fantastiske bilder fra Hyllestad de siste dagene, og jeg har fått lov til å låne noen av dem.

Vakkert, ikke sant?


De siste strålene på Rossvikheia.



Ingen sjangs til å vise hvor ubeskrivelig vakkert det var. Oktobermåne kalles jegermåne, og denne sigden hadde et kjølig slør som bare gav det bløteste lys.



Dette er utsikten fra der Linda Dalsøren Meier bor. Og hun er noe hvassere med kameraet.



Og dette er bare 15 minutter senere...



Skiveneset. Noen av dere husker kanskje gutten med sjarken fra Opplev Hyllestad - Skifjorden videoen? Moren hans, Turid Ulltang Skivenesvåg kan også kunsten å ta vakre bilder.

Lutelandet. Med Yme i forgrunnen og Alden i bakgrunnen.

Og noen minutter etter....
 

 

Men det er ikke bare lys og mørke som inspirerer. De kalde nettene nå vil gi utrolige høstfarger fremover. Nattefrost får bladene til å bli knallgule og mørkerøde, og jeg gleder meg veldig til høstferien som kommer. Hjorten brøler allerede i liene for å finne seg en make, og jeg skal vandre blandt alt det vakre og nyte. Sopp og hjort ,Hummer og krabbesesong, og nydelige måltider med kortreist mat på bordet, vin i glasset og gode venner i høstmørket.

Og jeg må nyte det nå. For plutselig kommer det storm, de vakre bladene pisker brune og stygge over plenen min, og ingen stilongs er tjukk nok til å gi så mye som et snev av trivsel når man subber rundt i friminuttet med gul vest og nekter blåfrosne ungdommer med ankelsokker og fotballtrøye å stikke inn for å gjemme seg på doene, og ingen av oss har det minste lyst til å være ute. Hverken de eller jeg.



 

Og etter der har vi jo selveste klimaks.

Snø.

Men den tid den sorg.

I dag har sjelen fått seg en spabehandling. Og da varer den litt til.


Nailed it!

 

-TJ-

Passer DU på å nyte høsten nå...?

#høst #haust #hyllestad #rossvikheia #lifjellet #skiveneset #vakkert #natur #norge #norway #fjordnorway #landscape #beautiful #utno #fjell

Skal det være litt rå fisk? Eller et levende kamskjell, kanskje?

Hei!

Første dag i siste uke før høstferie er nesten unnagjort, og selv om det egentlig er litt gale å ta ferie når skoleåret såvidt er i gang, så kvir man seg jo ikke.

Jeg sa jeg skulle utdype et makibilde som jeg la ut på instagramprofilen til tujanka i  forrige uke, så nå skal jeg prøve på det.

Sushi er for meg noe som aldri har fristet særlig mye. Rå fisk, liksom..? Det høres jo ikke spesielt godt ut, og jeg ser for meg små inuittunger som glefsende kaster seg over gjærede haifinner, eller humørløse japanere som begår harakiri om risen får feil konsistens eller andre lignende katastrofer inntreffer. .

Direkte billig kan man vel heller ikke påstå at det er, så dermed har det aldri blitt til at en sushirett har konket ut et noe safere valg på en restaurant.

Men så - en vakker dag for noen år siden  kom storestorebror hjem på perm fra det store utland, og lurte på om vi ikke skulle variere lørdagstapasen med litt sushi. Og dermed ble vi introdusert til en kulinarisk opplevelse som jeg aldri har angret på. Han lagde ulike typer maki, med en pikante chilisaus ved siden av, og det smakte fantastisk. Friskt, salt og rent.

Den helt basic sushien er vel maki, sashimi og nigiri.

Maki består av fisk/skalldyr som legges på en seng av ris, og grønn tang, for så å rulles med en bambusmatte til en tett rull som skjæres i skiver med en sylskarp kniv.

Sashimi er tynne skiver av rå fisk eller skalldyr, som dyppes i smakfulle sauser,

og Nigiri er en fin skjefull med ris, med en bit av fisk eller skalldyr på toppen.

Wasabi er den grønne kremen som følger med, og som ser ut som en søt liten avakadomix, men som er STERK.

Tangen rundt makien heter Nori, og til slutt så må man ha soyasaus og syltet ingefær til å spise imellom sushibitene.

Man må ha en rullematte for å lage maki, riseddik til å lage en lake til å få risen klebrig og litt sur/søt, og ellers er det et enormt utvalg i råvarer til å variere sushien med.





Et dykk hadde gitt noen ferske kamskjell, og kongereker er nydelig i sushi. Lag eller kjøp tempurarøre, og tre rå scampi på spyd før du frityrsteker dem. Dermed ungår du at de krøller seg sammen, og de kan brukes i makirullene. Det er også nydelig å kløyve dem neeesten over, og bruke dem som nigiri.

Jeg var den utskremte innkjøper i Førde, og dette er normal melding  fra kid, som gudskjelov også har et lidenskaplig forhold til mat, og en klisterhjerne som sugde til seg mye fantastisk kunnskap fra kokken på fregatten han jobbet på i flere år.



Aye, aye captain!

 



Her er makirullen speilvendt, Noriflaket er innerst, så grønnsaker og rå fisk/kamskjell, og røkelaks eller mango på toppen. Desverre var det helt umulig å oppdrive skikkelig moden mango, som er et must for at den skal være egnet til å føye seg mykt og lekkert om makirullen.




Legg merke til spisepinnene... I konfirmasjonen til storebror, så hadde vi blandt annet sushi. Jeg bestillte seksti sett spisepinner på ebay, og de kom i de aller nusseligste KINESISKE silketrekk. Men litt crossover hører vel med;-) .


Sushi tar tid. Det er ikke mat for dem som vil bli fort ferdig, men for den som elsker å bruke tid på forberedelser og spiseopplevelse. En knusktørr sauvignon blanc eller riesling  passer bra som følge, og som alkoholfritt alternativ hadde Juni og ekspeditøren i fellesskap plukket ut en eplesider med masse syre fra Polets alt for lille, men likevel gode utvalg av alternativ til den evinnelige brusen. Et alternativ kunne vært et syrlig og lyst øl, for eksempel Sytalaus fra Skifjorden bryggeri.  Men det funker med litt Hansa også.



 

 


Joda, de røk til.


Sammen er de dynamitt.



Røkelaks, ris, nori, avacado og rått kamskjell. Helt, helt nydelig. Både visuelt og smaksmessig.

Et fantastisk måltid, og god stemning med alle rundt bordet og den gode samtalen i fokus. Men vi lager det bare når Storestorebror er hjemme. Det er hans greie, og det er gøy å være kjøkkenassistent innimellom også. Vi bruker jo også både friterte kongereker og røkelaks, så om man er litt sky på den heeelt rå fisken, så kan det varieres.

Men nå er sushisesongen over for i år. Jeg har laget de første rullepølsene av årets hjort, og i forgårs startet hummersesongen. Om et par uker begynner vel priskrigen på de stakkars svineribbene, så da skal det bli både bacon og korv. Så det er nok å bite tak i.

Uten tvil.

-TJ-

Hva er ditt forhold til sushi?

 

#sushi #fisk #godfisk #salma #maki #nigiri #sashimi #skifjordenbryggeri #skifjorden #detgodeliv #detgodelivpålandet #kortreist #mat #matprat #matglede #havetsdelikatesser #matfrahavet

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
tujanka

tujanka

44, Bergen

Lærer, ikt-person,masterstudent,språkelskende, liberalistisk,nysgjerrig, bergensk bokorm - som har valgt det gode liv på landet. Twitter og Instagram: tujanka Facebook: Også tujanka Kontakt : tujanka@hotmail.com

Follow my blog with Bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits