En midtsommernattsdrøm.

Holà!

En litt glorifisert overskrift i dag, for såååå mye gjorde vi ikke ut av det, men jammen var det forskjell på å grille på terassen på CasaPaul , og å slå knock out på seg selv for å ta knekken på myggen rundt det regnvåte St - hans bålet i Skifjorden. Eller jonsok, som de kaller det der. Men først var det en walkabout i byen, og en tur til Aqualand som stod på menyen. Eller Pengesluket som det også kan kalles.


Torremolinos er kjent for sin liberale holdning til det meste, og feirer ved en hver anledning. Denne scenen har et heftig lydanlegg, og gjett hvem som har vært absolutt nærmeste nabo i en drøy uke? Rampefamilien! Det kom noen saftige gloser på SMS den første dagen de var her før vi kom, og jeg som kjenner ganske godt til spanjolene sin evne og vilje til å bråke - vekslet med å synes synd på dem/tenke at vi landsens typer trenger å røskes litt opp i;-)



I tunge stunder der verden , ungene, sjefene og lokalpolitikere går meg i mot, lukker jeg øynene og tenker ofte "Føkk di" - og visualiserer hummeren på  La ChaCha i stedet for.

 

 






Strandbål, fyrverkeri og folkehav ved midnatt.







Og VERDENS beste Batido de Chocolate på katterestauranten i bukten...







Jeg kjente tårene komme da jeg oppdaget at de faktisk hadde skikkelige kniver her på "hytt`n . Det er innflytningsgave fra matgeekete vennepar , og jeg skal ikke nevne et ORD om at skaftet bærer preg av at de kan ha vasket den i oppvaskmaskinen. Bare det aldri skjer igjen.

Morgenskodde burde gitt grunnlag for en fjelltur. Men vi sier som Spanjolene - mañana. ( I morgen)




 

For meg som er matgeek er det jo som en fantasi å gå rundt i matbutikkene her nede. Det BUGNER. Men i går var jeg ikke involvert i tilbereding i det hele tatt. Jeg kom til duk og dekka bord, og et hav av grillmat som var marinert og kokkelert etter alle kunstens regler. Storesøster Laila og gemalen kan virkelig fixe barbacoa, og jeg elsker å spise mat som jeg ikke har laget selv.



 

Rampefamilien hadde sin siste kveld her og det har vært noen veldig hyggelige dager. Omgjengelige, hyggelige og morsomme, og barna bare elsker å være sammen. Og det er viktig. Den aller siste turen vi hadde med StoreStorebror alene var da han var 15 år. Han hadde jo akkurat fått en lillebror og vi dro til Danmark. Han lå på et rom i en uke og kjedet livet av seg, og vi forstod at en epoke var over. Året etter dro vi hit til Spania, guten hadde med en kamerat, og de hadde en drømmereise. Dette tok vi lærdom av.  Vi har siden alltid prioritert å ta med noen av barnas venner på tur. Det er så utrolig forskjell på deres utbytte av ferie, når man har noen å utforske ting sammen med., eller ikke.Å dra på sin gamle far eller mor på eventyr for dem- blir ikke heeeelt det samme.

I dag er det som sagt faktisk grautskodde, så kanskje det er en bra anledning å utforske videre på noen av stiene i fjellet? Eventuelt rett og slett gjøre minst mulig og slenge seg på en sofa med den gode boken som jeg aldri rekker å lese når jeg er på tur? Uansett er det det som er så fantastisk med å ha fri. Jeg MÅ ingenting, jeg kan VELGE alt, og alle rundt meg har det bra. Og da, har jeg det også bra.

 

Hasta Luego

 -  TJ -

Så mye mer enn bare strender...

Holà!

Endelig vekke ifra drittværet og godt plassert på "hyttn" i Spania. 11 små og store, eller forresten så er det ingen som er så veldig små lengre. Juni og Rampejenta passerer snart 160 og opplever absolutt ingen restriksjoner på tilgang til tivoliaktiviteter lengre, noe som kostet en del tårer og vestnorsk raseri for bare noen år tilbake.




Vi har fortet oss å gjøre unna de obligatoriske aktivitetene, og det er jo bare en drøm å være her på denne tiden. Fremdeles er det ikke så varmt at en går i koma hele dagen, og det blomstrer for harde livet i alleer og hager enda.


 

Ikke minst er vegetasjonen i fjellet fantastisk.

Like over byen ligger det et fjellområde med et nettverk av turstier, og en tur opp dit gir virkelig næring til alle sanser. Ville krydderurter slipper aroma av både oregano, rosmarin og lavendel når vinden rusker i dem, eventuelt du snubler i ei tua, sirissene lager et voldsomt leven i pinjelundene og en speider konstant etter slanger, fordi NOEN en gang skremte vettet av meg med å fortelle skrekkhistorier om disse. Nå skal det sies at det nærmeste både jeg og Jegeren har vært å se en orm på alle disse årene, er en skiftet ham som hang i en tistel, for sånn ca ti år siden. Så det kan da ikke KRY av dem. Tror jeg.

Ekte marmor og ville urter.












Her har vært landbruk i tusener av år. Men akkurat hva de har brukt denne til...? Hmmm....











Jepp. Det er SNEGLER!
 

 

Men utsikten altså ... Kan ikke måles i penger. (sitat: #hjerteblad ;-)) I tillegg får en virkelig kjent på behovet for vann og svettet ut litt av gårsdagens Cerveca, i allefall om en ikke får ræva ut av senga og labber i vei før sola står så veldig høyt på himmelen.

Hjemme er vi jo veldig bortskjemt med uberørt natur fra hver en hei, her er jo landskapet helt anderledes. Fra fjelltoppen har vi utsyn over både Malaga, Torremolinos og nedover den fine Costa del Sol - Solkysten.

Så ja, vi koser oss veldig. En kjapp tur tidlig om morgenen, god mat, godt selskap og fantastisk temperatur. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne sendt litt solstråler hjemover til dere, men de MÅ da komme snart??


Løfterik soloppgang, hver eneste dag.
 

I kveld er det midtsommer og vi skal ha grillings på terassen. Ved mørkets frembrudd tennes mange, mange bål bortover strandpromenaden og helt til den snobbete båthavnen, så vi skal ta med gjestene våre på en siste kveldsstripe i byen som vi er så krye av. Rampefamilien riser hjem i morgen, men vi har en liten mistanke om at de vender tilbake ved en senere anledning de også.

Ha en flott St - hans der hjemme, og hasta luego! Vi blogges plutselig:-)

-TJ-

 

 

 

Viking i sønderled - og LAPPEN FOR FANDEN!!!

Hei!

 Vi har sommerferie!!! Vi har bare SÅ sommerferie! Og om 23 timer mooner vi gladelig til hele det forbanna gjennomvåte Vestlandet og drar til Spania. Heimatte til Torremolinos, "hytt`n" der vi har tilbrakt stort sett alle ferier i 35 år, og der min far bodde i nesten hele sitt voksne liv.


Tenk at dette lile nurket nå er en stor slamp som freser rundt på tohjuling - uten mammaen sin...:-O
 

Rampefamilien har reist i forveien. Det måtte bli slik, siden Rampestorebror har vist seg å være mer enn bare litt god i fotball, og ivrige toppklubber står i kø for å få internert ham på akkurat DERES treningsleir. Dermed ble deres ferie litt forskjøvet i forhold til vår, men vi får en liten uke sammen, og får vise dem hvorfor vi er så glade i akkurat dette stedet der. Nå samler de krefter og  pigmenter for harde livet, for fra onsdag og utover, så er det bånn gass med aquapark, fjellturer og action. Strandliv er ikke helt vår greie. (Eller kanskje litt. )

Jeg har kikket på noen av de tidligere innleggene som jeg har skrevet på denne tiden av året,oppigjennom  og jeg må jo innrømme at de har så absolutt et fellestrekk med et snev av desperasjon over seg alle sammen.Og det er definitivt ikke noe unntak i år. desperasjonen altså. Men likevel er det litt annerledes. Jeg har ikke skrevet så mye om det, og var litt usikker på om jeg burde, for jo eldre barna blir, jo viktigere er det å tenke igjennom  om deres tilstedeværelse her på min blogg, kan være til noen som helst forkleinelse for dem. Men tankene er nok ganske allmenngyldige, og jeg tror mange vil kjenne seg igjen.

For i tillegg til det vanlige sytet mitt over hvor travelt lærere har det i juni, så har jeg avgangselev fra grunnskolen i år.



 

I år etter år har jeg veiledet, oppmuntret og jobbet med kull som skal ta eksamen og bestemme seg for veien videre. Og få andre ting høres så enkelt ut, men ER så vanskelig. Karakteren på eksamen sier noe om evne til å holde hode kaldt. ikke så mye annet. Og i allefall ingenting om deg som person. De skriftlige standpunktkarakterene sier også noe om hva du kan yte på prøver. Og de munnlige om hva du kommer på å lire av deg  av fornuftige ting i plenum.

Nå håper og mener jeg at jeg og mine kollegaer er av den typen som varierer vurderingsformene ,og ikke har skott mellom fag. Men noe vi på ingen måte har kommet i mål med i norsk skole, er sluttvurdering i grunnskolen - ikke minst i munnlige fag. Det er for lite jobbet med, vurderingene for tilfeldig og lite konsensus om, og det er frustrerende å lese vurderinger om at en elev presterer under middels, når alle vet at det er fordi diskusjonene går for fort.

Så dermed har de siste månedene vært ganske så travle, med å henge med på skolevalg, trigge til innsats for standpunktskarakter, prøvemunnlig, skriftlig eksamen og munnlig eksamen, og i dag var det søren meg teorieksamen på mopedlappen og. Og resultatet: Bestått!!! Pa alt i hop! Og det er det som er viktig. Valøren på karakterene betyr lite så lenge en har gjort sitt beste. Noen fag ble veldig bra, andre mindre, og det er vel slik vi er skrudd i hop.

Endelig kan vi rette blikket fremover, og akkurat nå, så er det mot en klarblå stripe av det vakreste middelhav. Fytti katta så deilig det skal bli med ferie! Så får vi ta utfordnringene med hvor han kommer inn på et senere tidspunkt.

Så Hasta luego, amigos - España her kjem vi!!!!

Og forresten, som om ikkje DETTE var nok - dere vet vel hvem som har havnet øverst på tabellen...? <3



 

-TJ-

 

 

Lyst til å ta del i Skifjordidyllen?

Ein bisschen.... 

Den frasen fra meg var like årviss som Melodi Grand Prix og regnvær i juli da jeg var liten. 


Og krabbe! 
 

Tyske turister stod stadig vekk i tunet og lurte på alt mellom himmel og jord, enten det var femhesteren som ikke startet, eller at far i huset hadde falt igjennom sengebunnen, og alltid lurte de på om jeg snakket tysk. Og det gjorde jeg jo, i allefall ein bisschen. 


15 år og med et tysk ordforråd på ca 50 ord. Ich weish nicht, aber ich kan das herausfinden, var en gjenganger. 


Grunnen til at de stod i akkurat vårt tun, var at vi drev et hyttesenter før i tiden. Foreldrene mine forlot Bergen og byen i en grønn folkevogn for mer enn førti år siden, med fire unger, en bikkje og en bestemor på lasset. Tiden var inne for å legge ut på nye eventyr, og det resulterte i et hyttesenter med syv hytter fantastisk vakkert beliggende i den lune vågen som markerer enden på Skifjorden. 


Helt til høyre ser du vårt hus, Oppe til høyre er barndomshjemmet, og i fremkant av bildet ligger Sandalen Hytter. Den som er til salgs ligger rett på veien ned til naustene.

 

Så hver eneste sommer fyltes Vågane med liv og røre, tyske gloser og nederlanske konsonanter, og den evige duren av totakters påhengser. Kombinasjonen av beliggenheten et steinkast fra sjøen, roen, naturen og det vakre luftige designet på hyttene, var en slager, og mange kom tilbake år etter år.


Båtene og ikke minst påhengsene, har vokst litt de siste tiår...
 

Hyttene ble bygget i harmoni med omgivelsene, og selv i regnvær er det spesielt å sitte i stuen, med fyr i peien og være ett med naturen utenfor. Når sesongen var over, så hendte det at vi pakket i bilen, hele familien, og reiste de fem hundre meterne på hyttetur i Sandalen selv. Noen av de første minnene jeg har, er hvor kjekt det var å sitte der nede, uten tv men med brettspill og kortstokk, og grille et eple over de levende flammene i hyttepeisen. Når sesongen startet til påske, så kom byungene på ferie, og jeg flyttet inn sammen med dem. Det er plass til en bråte med hviskende jentunger på hemsen, og siden soveavdeling er adskilt fra oppholdsavdelingen, så fikk vi ligge og hviske leeeeenge, mens de voksne drakk vin i stuen og uten tvil fant løsning på både ett og to verdensproblem. 


Bilde: SSFJ Eiendom

Etterhvert flyttet vi alle hjemmefra, og det ble på tide å avvikle hyttedriften. Med tungt hjerte sa min mor opp avtalen med det tyske byrået, og hver og en hytte ble lagt ut for salg. Men den best beliggende hytten beholdt hun selv. Med utsikt over sjøen, der en kan sitte på terassen og telle ørrethopp i morgensolen. I dag fremstår området som et veldrevet og trivelig hytteområde ,med felles vaktmestertjeneste og godt samarbeid.Den som kjøper hytten får veldig trivelige naboer på kjøpet . Alle har satt sitt eget preg på sin egen hytte, modifisert dem etter egne ønsker og det har kommet opp store flotte naust til hver enhet. 


Bare å bykse uti... Bilde: SSFJ Eiendom
 

Mammas hytte er som den alltid har vært. Nytt kjøkken og nye takrenner har kommet på, men overlyset, funkispeisen og de store vinduene har bestått. Da vi skulle bygge vårt eget hus, og la planer sammen med arkitektene, så var designet på hyttene som Truls Waage tegnet den gangen til inspirasjon. Tidløst, stramt og vakkert. 


I ett med naturen. Både inne og ute. Bilde: SSFJ Eiendom

Men det er en tid for alt, og det begynner å bli krevende for henne å holde hus både i Bergen og her. Vi bor jo her, ungene elsker at hun kommer på besøk, og det er med tungt hjerte hun nå har bestemt seg for å selge hytten videre. Drømmen er jo at noen med barn skal kjøpe den, fylle hemsen med liv og latter, og at det kommer noen som ser verdien av å slå opp øynene, iføre seg et håndkle og løpe de femti meterne for å bykse uti til dagens første morgenbad. Noen som vil ta tak i en eiendom med sjel, og sette sitt eget preg på den, og gjøre mitt barndomsparadis til sitt. 

I morgen (søndag) er det visning, (lenke til prospekt) og vi er veldig spente på responsen. I tillegg er det vemodig. Det er den siste bit av det som var opprinnelsen til at familien Johannessen i det hele tatt kom til Hyllestad, og en del av det som var med på å forme meg som menneske, med ansvar, arbeid og definitivt trening av evnen til problemløsning. Det er HELT utrolig hva turister kan klare å rote seg opp i av situasjoner, eller finne på å spørre om. Og i tillegg blir man ganske tøff . 

Jeg husker for eksempel godt den gangen jeg skulle hente bosset fra hyttene og få det opp til hovedveien. (Hvorfor i alle dager hadde vi ikke spannene plassert der  oppe slik som i dag???!!) Min mor var bortreist, så jeg tok bilen og tilhengeren og dro ned, og havnet midt iblandt Mercedeser og Audier og digre tyskere i bar overkropp som stod humrende på terassene og fulgte med. Jeg var  helt elendig til å rygge med henger, og det var heller ikke rart. Jeg var nemlig bare 17 år og langt i fra lappen. Bilkjøring var uproblematisk, om enn ikke helt lovlig, men hengerrygging, DET var nytt. Så jeg smilte pent og sa at jeg håpet de hadde forsikringen i orden, siden jeg verken hadde lappen eller hadde gjort dette før. Dermed forsvant glisene, og før jeg fikk sukk for meg var både hengeren snudd og bossekkene fylt på i håp om at jeg skulle komme meg derifra, fortere enn svint. 

Akk ja. Det var tiiiider der. Og i morgen klokken 12 er det visning. Sparebanken Sogn og Fjordane tar seg av jobben,  Og ja, det er spennende... Men nå er det helg, på tirsdag er det avreise til Spania, og huset flyter. Så derfor skal jeg forlate Pc`n og gjøre en innsats. men jeg håper jo veldig  at du som har nikket igjenkjennende eller småsmilt til dette innlegget kommer på visning i morgen eller en annen dag. For da har du forstått hva jeg snakker om. Et sted er ikke bare et sted, og et hus er ikke alltid bare et hus. Noen steder har sjel, Sandalen hytte 6 er definitivt et av dem. 

-TJ-

#hyllestad #skifjord #detgodeliv #detgodelivpålandet #familie #barn #barndom #hytteliv #hytte 

 

Nå er det jaggu på tide at foreldrene tar over leksene til barna!

Hei!

Vi går inn i den aller siste innspurten av skoleåret, og om en uke er det SOMMERFERIE! Alle barn gleder seg, med det er ganske mange foreldre som ikke gjør det. For med 8 uker ferie for barna, står utfordringene i kø. Ikke minst med mer eller mindre selvpålagte krav om hvor eksklusiv en eventuell reise skal være. Det advares mot å spørre barna i klassen om hva de har gjort på i sommerferien, i tilfelle noen "bare" har vært hjemme, og veldig mange føler seg tvunget til å ta dyre ferier de verken har råd til eller egentlig ønsker. Alle vil jo det beste for sine barn, men det er ikke alltid nødvendig å gå over bekken etter vann.



Jeg har laget en liten lekseplan for ukene 24 - 33. Dessverre kan jeg jo ikke pålegge elevene mine å gjøre lekser da, så jeg tenker at den får gå til foreldrene i stedet. Så siden jeg også har den hederstittelen, så skal jeg selv skrive den ut, henge den på oppslagstavlen og passe på å gjøre leksene mine i sommer. Og det som blir for skummelt - det setter vi Jegeren på!

 


Gaffa, ass!


 

 

Hvis du tar utfordringen, så finner du utskriftsvennlig utgave av lekseplanen her på tujanka sin facebookside. Bloggformatet tillater meg ikke dessverre ikke å dele i PDF, så får vi se om jeg får det til på denne måten, da.

Og det hadde vært VELDIG gøy å få tilbakemelding på hvordan det går:-)

I går var det bursdagsfeiring for Juni, i dag er det fotballkamp med sommeravslutning, - neste uke er det avslutninger i ett sett - og så FERIE!

Fantastisk!

 

Vekeplan for foreldre, føresette og andre omsorgspersonar veke 24-33.

 

Til dykkar informasjon: Opplæringslova gir oss diverre ikkje høve til å pålegge elevane i grunnskulen lekser i overgangen mellom klassetrinn. Difor forventar vi at de  tek over leksearbeidet i desse vekene. For at de ikkje skal verte skuleleie, så vert alle dei viktigaste kompetansemål slått saman. De kan velje minst fem av kompetanseområda, og det meste burde vere repetisjon, om enn noko rusten. Jo fleire kryss, jo høgare måloppnåing. Repeterte aktivitetar gir oppimot framifrå måloppnåing.

Lykke til med leksa. Dersom noko skulle være uklart på framgangsmåte, så kan de jo spørje borna. Dei vil og kunne avsløre om de har gjort de hevdar, sjølv om eigenvurdering er det viktigaste her.

Lekse

Kriterium

Gjort

Minst ein sykkeltur med eleven

Hugs hjelm! Kanskje tigerbalsam og.

 

Minst ein badetur med eleven som involverer å ha med nistekorg. Ekstrapoeng for å hoppe og ikkje gå sakte uti.

Hopping er ikkje for vaksne med dårleg hjarte. Nistekorg skal innehalde minst ein usunn ingrediens.

 

Minst ein vandring barbeint i gras i lag med eleven.

Vandringa kan gjerne ha element av kroppsøving og presisjon, som f. eksempel badminton eller vannballongkrig. Nyslått gras gir ekstra vanskelegheitsgrad. Syrtec kan være lurt å ha.

 

Minst ein spelefilm i sofaen i lag med eleven.

Filmen skal ikkje være dubba til norsk eller animert. Mobilfikling under framsyninga fører til diskvalifisering og ny runde. Det gjeld eleven og. Spinnarar eller gjensidig fotmassasje er lov.

 

Plukke minst sju sortar markblomstar og lære dykk namna på dei.

Fint om minst EIN er ein de ikkje kjenner frå før.

 

Finne opp og lage ein monster-is ala Syden i lag, og ete den saman med eleven mens de gir den karakter .

Tips om ingrediensar i tillegg til minst tre iskuler pr prs. kan vere: Banan, kremtopping, jordbærsyltetøy,sirup,issauser,nonstop,peanøtter,raspa sjokolade, minimarshmallows. Strøssel, raspa salt lakris..Her bør det faktisk og sendast bilete av resultatet til kontaktlærar.

 

Hoppe på trampoline i minimum ti minutt i lag med eleven.

Salto er for vidarekomne. La eleven vurdere kva triks som er innafor dine fysiske og motoriske evner undervegs, sjølv om du skulle bli voldsomt riven med.  

 

Lage ein blomekrans og sette den på hovudet.

Dersom dette er kompetanseområde som har gått i gløymeboka, så finn du opplæring på You Tube. Og resultatet må sjølvsagt publiserast.

 

Utfordre eleven i treklatring og klatre så høgt at du vert litt redd.

Ikkje være redd for å be eleven om rettleiing om kvar du skal sette føtene om du ikkje vågar å sjå ned.

 

 

Spele minst ein valfri match i to-player-spel mot eleven på spillkonsoll.

Tel ekstra om du greier å slå ungen ned i støvlane.

 

 

Lære deg introen til «Smoke on the water» på gitar, og lære den vidare til eleven og.

Det er lov å gråte om ein vert nostalgisk.

 

Ha minst ein kveld eller utflukt der du sit rundt levande flammer med pølse på pinne og/ eller marshmallows i lag med eleven.

Historiar med sommerminner frå eigen barndom gjer ekstra formidlings og relasjonskompetanse. også kjend som credpoints.

 

Skrive deg inn i minst ein av fjelltrimbøkene i lag med eleven.

Fjellturar utanfor kommunen tel og.

 

Spele forferdeleg høg musikk mens du og eleven tek husvask med stoppeklokke på ein halv time.

Det er lov å tvinge fleire til å vere med, og lurt å fordele arbeidsoppgåver på førehand.

 

Spandere ein heil presenning på å helle på med vatn og zalo i lag med eleven for å sjå kven som kan skli fortast nedover den.

Ikkje kriterium men tips: Slak nedoverbakke og løpefart kan få opp tida til olympisk nivå. Pass på haka i overgangen plast/gras.

 

Ete minst eit kveldsmåltid i lag med eleven og resten av familien.

Påbode: Varme rundstykke, eggerøre og te/kakao. Forbode: Alle formar for nettbrett og mobil. Minimum tidsbruk: 30 minutt.

 

Snike seg vekk frå alt av andre ungar og eventuell partnar, og berre ta med eleven i bilen for å reise og kjøpe is eller andre godsaker i smug.

Ikkje lov å sladre, men kan gjentakast med variable ungar til ein har kome rundt. Å ta med berre eventuell partnar minst ein gong, kan være eit lurt sjekketriks/sjakktrekk.

 

Løyse «Alle land i Europa « på gruble.net i lag med eleven på under 5 bomklikk.

Her ligg det store mogeligheiter for å pleie konkurranseinstinkt. Bruk dei. PS! Heile verda ligg framfor dykkar føter der inne.

 

Når du finn ut at eleven gjer ein ting du vert imponert over eller synes han/ho løyser bra, pass på å seie det, ikkje berre tenke det.

Her kan du verte møtt med skepsis frå junior.  Ikkje la deg knekkje av det. Gjenta så ofte du vil.

 

Brenn av minst hundre kroner på noko totalt håplaust som eleven ikkje i det heile forventar skal kome frå deg.

Forsiktige framlegg: Flaxlodd, colaflaske og mentosrull med befaling om filming, falske edderkoppar til å skremme folk i familien med, eit enormt vanngevær, kneipbrød som du hular ut til tøfler og brukar dei mens du latar som ingenting, eller tohundre vannballongar.

 

Gå til sengs minst ein kveld i veka og tenke: I dag har eg gjort noko kjekt i lag med bornet/borna mine som eg ikkje har gjort på lenge.

  Ingen krav eller kriterier knytt til.

 

 

Vi ønskjer dykk alle ein god sommarferie med gode opplevingar og ser frem til eit nytt skuleår med nyladde batteri, og forhåpentlegvis ingen skadar.               

God Sommar! :-)

-TJ-

En hage er ikke bare en hage...

Hei!

Hvor lenge skal man egentlig ha gangsperr i litt neglisjerte muskelgrupper? Nå er det to dager siden tauherjing i Nipestien, og bare tanken på å for eksempel skubbe til på datavogna når en 

klasse skal radbrekke Creaza, gir meg nesten tårer i øynene. Fremdeles.

Dermed lager jeg en avviksmelding på upper- torso form, og avventer svar fra meg selv med en handlingsplan videre.  Etter en adekvat behandlingstid.

Nuvel.

Det var underlig nok ikke drittvær i dag, men heller litt sånn mystisk - varmt gråvær, med nesten 19 grader. En frykter at værgudene bare er ute etter å smelle ut modemet ditt når du minst aner det, men samtidig var det litt ok å være ute?

I alle fall tok jeg meg en runde i hagen.

Jeg har jo aldri lagt skjul på at jeg tok meg fullstendig vann over hodet da vi fikk for oss at vi skulle:

1. Flytte på landet

2. Bygge et digert hus på et gammalt beite

3. Prøve å lage en diger hage og dyrke heftig med grønnsaker til eget bruk.

2 av tre er jo ikke galt.

Historiske fakta finner du her:

og her:

Men jeg er jo et moderne menneske og skal ikke dvele ved fortiden og heller forholde meg til dagen i dag. Så velkommen til å være med på en liten runde i mitt absolutte nærmiljø:


Tips: Prøv å så den dagen du legger alle frøposene ut i hagen. Etter tre dager med regn, så er gulrotbåndene omtrent like oppløste som liket i en Nesbøroman, og reddikenen omtrent klare til servering. Men alt dette nye greiene får finne seg i litt stemoderlig behandling. Det jeg egentlig vil snakke om er mine gamle venner.  Så får jeg heller bare leve med at jeg muligens fremstår som en som drikker utrete fremfor kaminen mens hun hører på P1 og har et pledd over knærene og de hjemmetovede tøflene.

Men SE da; Vedder på at du kjenner deg skikkelig igjen, urtete eller ei.



En veletablert gressløk har gitt tilskudd til mange gode og lange sommerfrokoster - med eggerøre på menyen. Det er noe ved det å tusle barbent ut og klippe litt godis, mens huset sover og før morgenduggen har trukket seg tilbake.


Akeleie... De ER bare så fine! De frør seg for harde livet, og jeg har aldri samvittighet til å kverke en eneste en. Så når jeg kjenner igjen de vilfarne stiklingene, så er det å flytte dem vennlig men bestemt bort i steinbedet eller andre steder der de kommer til sin rett.

Kaprifol....Den første blomsten jeg kjøpte selv til hagen, fordi den bare dufter så nydelig...


Iris. Så utrolig vakker! Og dette er den første i år. Om noen dager så eksploderer de i all sin skjønnhet, og jeg skulle ønske de stod evig.

Kjøkkenhagen. Spavendt, fylt på med møkk og jord, og plantet på nytt. Det HØRES veldig enkelt ut, men tok en hel dag. Drita kjedelig var det og , og jeg ble beskyldt for sutring mer enn en gang av Jegeren. Men fyren har jo OCD på plen og TVANG meg til å kjøre all torv fra fjorårets jungel ned i alle ujevnheter i plenen HANS, i stedet for å bare lempe det ut på prærien og hive på med nye løfter.

Slitsomt

.
Jegeren var bekymret for Rhododendronen sin, fordi den så litt deprimert ut. Jeg kjørte ens ærend til #hageland i Dale for å kjøpe spesialgjødsel. Etter to dager bare eksploderte den. #guddtaims!

 

Jeg er veldig glad i staudebedet mitt. Om kort tid eksploderer det i farger, og det er som min gode venninne Aud , som er den som satte ned hver eneste plante da vi var helt nye og ferske her,  sier: Å luke og ordne er ikkje noko stress og arbeid! Det er det du gjer når du går rundt og nyt synet av vekstane i hagen. pratar med dei og kjenner på dufta. Knip av ein vissen blome her, riv opp eit ugras der... Litt kvar dag.

Og det er jo slik det er. Og nå har jeg jo til og med lært å se forskjell på smørblomst og prestekrage, så jeg verner om langt færre ugrasarter enn før Og den samme Aud klarte rett og slett ikke å skjule fliret sitt de første årene når hun kom oppom på besøk og jeg viste henne stolt hvor flott jeg hadde gjort det i hagen, i fasen før ting sprang ut i blomst. Aldri har vel smørblomst og skvallerkål fått betre service...)



Bjørnerot. Spiselig med karriduft, og etter som jeg har sett på diverse urtegrupper, etterspurt. Bare å ta turen, så skal du få en avlegger av meg.

Vakre gule liljer. Denne også har latt seg dele og dele, og jeg har så utrolig vakre blomster til å bruke avskorne i vaser, hele sommeren.



Peon. Den første jeg går bort til hver morgen i dagene før de brister. Du kunne jo fortalt meg som 18 åring at jeg en vakker dag kom til å stå frivillig opp kvart på syv en morgen for å lage en kopp kaffi og så gå ut barbent og forentningsfull for å se hvor langt peonen har komt. Jeg ville fått meg innlagt.



 


Jasmin. Den andre planten jeg kjøpte selv. På gamlegården Våge står det en Jasmin utenfor stuevinduet. Den er så vakker og lukter så nydelig. Og nå har jeg fått min helt egen jeg også.

Blomkarse. Denne hadde min mor i store mengder på gården Våge da jeg vokste opp. Den er vokset på et vis, og får vannet som samles i bladene til å perle seg. Og igjen med fare for å høres ut som et forferdelig sært barn, så elsket jeg å slå disse perlene fra det ene bladet til det andre. Jeg har aldri nevnt dette for Juni, fordi jeg aldri har fått dem til før, men jeg tror jeg kan vedde et lite laken på at hun kommer til å gjøre AKKURAT det samme, så snart hun oppdager dem...








Dette er mitt lille univers, og i fronten står all skiferen som en vakker dag skal på naustetaket. I pakt med naturen, det også

Zinkpottene holder stand. Til tross for at de er sønderskutt av luftgeværkuler... Det var jo det der med å vokse opp på landet da, og uheldigvis stod de bak selvanviseren en gang barna fyrte laus. På en selvanviser sikter en på en metallbit på et par centimeter, så storebror var jo aldri i tvil da hele siktet var fylt av grått. Igjen, og igjen....


Til slutt, en av de vekstene jeg selv setter høyest. Maria Gullsko. Tirilltunge. Blomsten som i følge sagnet ble berørt av djevelen og dermed støtt ut i kulden av alle de andre fordi den var annerledes og ikke luktet godt. Alene og iskald stod den etter rimet var lagt og alle de andre blomstene hadde fått vinterkåpen på, i natt etter natt, helt til Jomfru Maria hørte dens bønn og ville ta den med til Paradisets have. Men i takknemlighet så tiriltunga at Jomfruen var barføtt i rimet og bad om den ikke heller kunne få bli hennes sko når hun skulle vandre på jorden. Dette ble en avtale og den lille vakre hardføre blomsten ble for alltid Marias gullsko og fredlyst av gud. (Kilde)

Som barn kunne jeg leke med Maria gullsko og løytnantshjerter i timevis. Jeg laget historier, utvidet sangnene og drømte meg bort.

Så da Huset var ferdig, og alt utenfor var en steinrøys, så var jeg langt på vei med Juni og hadde bekkenløsning av en annen verden. For å få dagene til å gå, så satt jeg på en pute og grov frem steinbedet. Da hun var født, var kroppen helt ubrukelig etter flere måneders inaktivitet, og de første turene bestod av å kjempe seg opp til postkassen og tilbake, mens jeg brukte barnevognen som rullator. Hver dag. Halvveis i bakken vokste en stor tue med Maria Gullsko, og etter fjorten dager klarte jeg å spa den med meg og transportere den til steinbedet mitt på understellet til vognen. Dette er den tuen som vokser der den dag i dag. og den er litt betegnende for mye av det jeg verdsetter. Penger kunne kjøpt meg en park. Men det er bare godt vennskap, øye for det detaljerte, hjerte for det spesielle, møysommelig arbeid og noe forjævlig med gjødsel som har kunne gi meg den samlingen med vekster som jeg kan kalle mine og som gir meg glede hver gang jeg ser dem.

Det gode liv.

På landet.

-TJ.

 

 

 

 

 

Lifjellet - atter en gang.

Hei! Hatt en fin pinsehelg? Det har jeg! Til de grader. For det første var det jo en hel ekstra fridag, nå IGJEN.

På lørdag fikk det lokalpatriotiske hjertet virkelig tatt til seg under fremvisningen av Kvernsteinsteateret, Søndag var jo selvsagt sløvandes kviledag...

Helligdagsfreden må holdes, vettu!

 ...og i går ble det en god fjelltur.

 

Jeg har tidligere skrevet opp og ned om Lifjellet, og ikke minst om hvor grusomt flink jeg var da jeg entret Nipestien i fjor.

Nå var det på tide å gjenta bragden, og det sammen med en solid gjeng skifjordinger.

Tidlig opp og ut på tur!


En time og 19 minutt fra parkeringen og opp. De andre lå litt fremfor oss, så det var med det gikk og med blodsmak i kjeften i hælene på Jegeren. (som vanlig)


Klar for den bratte delen!

Teddy terrier klarte med litt hjelp å kave seg opp han også. Og besvarte skrytet mitt med et stort vått hundekyss. Ikke akkurat det jeg er aaaller mest glad i, men pytt sann. Han syntes sikkert at jeg fortjente det.


Svendsens var som vanlig ved godt mot.
 



Det begynte med skodde, men lettet bra opp underveis.


Den sagnomsuste "tanna" . Og ved siden av går det 710 meter RETT ned.

Fy f. så skummelt det er. (Bilder: #hjerteblad )




Når en har klatret seg ned igjen og hopper av det siste trinnet, så er kroppen så full av adrenalin ( min i allefall) at det ikke kjennes ut som om man har anstrengt seg i det hele tatt, og det går utrolig lett nedover. Ikke et feiltrinn eller overtrakk overhodet på hele veien, så det fremstod som en skikkelig god idè å bruke de siste hundre og femti meterne til bilen på å snike meg innpå Jegeren, passere ham og springe som et LYN frem til bilen og komme først. Så jeg beinet bortover den flate marken, passerte ham triumferende, med et stort glis, som opphørte akkurat i det jeg snublet i en bitteliten stein, fløy igjennom luften og skjøt som en prosjektil bortover grusveien. Hull på kneet, begge håndflatene og skrubbsår over absolutt hele fronten. Så mens jeg kavet meg på beina og gjorde mitt beste for å ikke begynne å hyle som en unge, så ruslet han forbi og bort tll bilen. Godt fornøyd med at planen min ikke fikk heeelt det utfallet jeg hadde tenkt, og med noen arrogante små kommentarer av det slaget som han VET får det til å rable for meg. 

Aaaaahrg!




Vel hjemme var det to gutter som skulle på treneroppdrag... vi måtte bare finne den ene kjørehansken først.



Joda. den dukket opp til slutt. Men hvor var det da blitt av den første...?

MEN bortsett i fra at jeg ser ut som om jeg har skrubbet meg selv med sandpapir og har en litt underlig gange i trapper, så må jeg jo si meg storfornøyd med pinsen. Og den forbaskade fyren min skal jeg ta innersvingen på når han minst aner det. Klynger meg til trua på at karma kommer og biter ham i ræva.

En vakker dag.

En VELDIG vakker dag.

-TJ-

#fjelltur #lifjellet #ut.no #utno #Norge #natur #hyllestad

Når 1000 år gammel industri flytter klasserommet ut i det fri.

-Hah, det rimte!

Selv om det ikke var det som var intensjonen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget her, for jeg har så mye jeg har lyst til å formidle.

Kanskje jeg skal begynne med slutten, og det kan jeg jo illustrere med dette bildet her:


Ikke mange som ikke hadde klump i halsen her, meg inkludert....


Dette er en teaterforestilling, men ikke en hvilken som helst forestilling. I tillegg til å ha helprofesjonelt lydutstyr og spesiallagede kostymer, så er ikke en eneste av skuespillerne over 16 år. Et helaftens drama som involverer både huldrer, magi og en ekstremt usympatisk prest som definitivt dyrker litt mer verdslig enn bare  Kvitekrist. Et gripende middelalderdrama som tar utgangspunkt i Hyllestads stolthet, kvernsteinsproduksjonen som har eksistert her siden vikingtiden, og som bringer inn så mye historie rund både svartedauden og kristningen av Norge, handelsveiene og rangordningene i samfunnet. Rettsregler rundt grannedrap og at TID - det er ikke det samme da og nå.


Sterke viljer står steilt mot hverandre, og aldri så lite magì har funnet sted...
 

Stykket er skrevet av dramaforfatteren Norvald Tveit , som er fra Hyllestad og som stolt og rørt satt på hedersplass og så stykket for 3. gang, i sitt nittiende år.

For det hele startet i 2009.

En valgfaggruppe ved Hyllestad Skule skulle ha faget "sal og scene" og ende opp med en teaterforestilling. Det kom tidlig frem at en hadde lyst til å bruke kvernsteinsparken som arena, siden elevene allerede kjente denne godt igjennom prosjektet "gjere for å lære" . (Det kan du lese mer om på linken) De fikk kontakt med Norvald og han tente på ideeen og skrev, sammen med elevene, et dramatisk stykke spesilallaget for kvernsteinsparken sin unike topografi, og Hyllestad sin lokalhistorie. For å gjøre en lang historie kort. Teater ble det, og prosjektet ble så vellykket at det har blitt gjentatt med tre års mellomrom, og nå altså senest i går.


Juni hadde et lite dyrepasseroppdrag, og drømmer om å stå på scenen selv om tre år...Bilde: #hjerteblad )



Året er ca 1350. Og alle veit jo kva som kom til Bjørgvin i 1349...?  (Bilde: Frøydis Folkestad)

Nå heter valgfaget "levande kulturarv" og det som begynte som en vill idè har blitt en forestilling av utrolig høy kvalitet. Rundt 40 ungdomsskoleelever er engasjert i prosjektet, og har jobbet knallhard de siste ukene for å iscenesette stykket. Det har vært terpet på replikker, bevegelser og mimikk om og om igjen, og den som har holdt det hele i sving er ildsjel, teaterfyr og lærer Erlen Ona Gjul. Igjennom hans regi har elevene lært å bli rollefigurene sine, og det er en utrolig opplevelse å se en litt sjenert ungdomsskoleelev bli forvandret til rampete hulder eller glødende engasjert møy i løpet av en liten måned.


Fortryllende huldrer forhekset publikum fra første øyeblikk. (Bilde: Frøydis Folkestad)
 


Dette er ingen hulder, men ordføreren i Hyllestad... (Bilde: Kari Hilde Ulvik)

Selve forestillingen er jo et utrolig komplekst stykke arbeid, der tilskurerene tas inn i middelalderhistorien fra det øyeblikket en har løst billett og entrer selve kvernsteinsparken. Ulike tablå langs en historisk vandring setter stemningen fra første stund, og en føler en er med på noe spesielt, som ikke er alle forunt å oppleve. Hvor mange nålevende tror du for eksempel har vært tilstede når en vassekte kvernstein blir løsnet fra berget...?


I middelalderen brukte man 3 - 5 dager på EN kvernstein. Når hele området er forvandlet av virksomheten, så sier det litt om hvilken industri som faktisk har vært her. En finner kvernstein fra Hyllestad både på Island og sørover til Danmark og Tyskland.

I fra et pedagogisk ståsted så er prosjektet unikt og veldig interessant. Vel har det ikke vært særlig mye klasseromsundervisning de siste ukene, men læringsutbyttet er udiskutabelt. I tillegg til å planlegge og tilrettelegge de ulike komponentene i selve forestillingen, så skal det søkes etter sponsormidler, føres regnskap, markedsføre prosjektet, time all logistikken og ikke minst lære replikker utenat. De må sette seg inn i lokalhistorien og Norgeshistorien og kunne mye om livet i middelalderen for å være troverdige på scenen.


Å legge teatersminke er en kunst. Men også her fikk de kort innføring fra en profesjonell, og lærte videre hverandre.


Her er det en knivkamp som ikke gikk som den skulle. Latex og teaterblod..

 

I tillegg har de lært utrolig mye som ikke kan undervises i  fra et kateter, men som man må lære empirisk. De må overvinne sjenanse og prestasjonsangst. De må tåle å vente, fryse og bli våte. De må vente på tur og heie på hverandre når det butter i mot. De må samarbeide på langs og tvers over klassetrinn, klare å samhandle med dem som de ikke er med til vanlig, og ikke minst holde ut - helt i mål.


Primus motor bak prosjektet, Erlend, fanget av linsen i en av de viktige sluttscenene.
 

Generalprøven foregikk i høljende regn. Iskalde og våte til skinnet gjorde de jobben sin. Alle som en.

Belønningen for strevet får de når de står på slutten av premieren og mottar vill applaus og et regn av roser, men den egentlige belønningen er den de er som person etter at lydutstyret er pakket ned og kostymene hengt bort. Selv om de har sett stykket før, så aner ingen av dem hva de faktisk går til når de melder seg interessert i å delta.  Hele prosjektet er en dannelsesreise, og erfaringene tar de med seg og vil dra god nytte av, ikke minst i samhandling med andre.

Og vi som jobber med undervisning har veldig godt av å løfte hodet opp fra læreboka innimellom, og ikke alltid være så opptatt av alt vi "skal komme igjennom". men våge å stoppe opp og ta et dypdykk i et emne. By på oss selv og stille krav til elevene. En vokser med oppgaven, både store og små, og det er kvernsteinsteateret et fremragende eksempel på.

Nå tror jeg ingen våger å nevne ordet kvernstein til Erlend på en stund, men på fremste rad satt der ca 40 barn som om tre år er ungdomsskoleelever, og som allerede i hjertet sitt har sett seg selv på scenen, og håper så inderlig at de selv skal få være i rampelyset da. De krysser fingrene.

Og det gjør jeg og.


Sliten, stolt og glad!


-TJ-

 

 

Fra naturens eget kjøkken - granskuddsirup.

Hei!

Det ble en liten fjelltur i går kveld, og plutselig kom jeg på at jeg skulle plukke granskudd til å lage sirup av, før de kom for langt.

Så dermed var det å kaste seg over et tre.

 



Skuddene må tas før de begynner å sprike, men de fleste her kunne brukes.

 

Det er dritvondt å komme ani de forbaska gamle møkkanålene. Men skuddene er myke og fine.

Etter en ti minutters kamp hadde jeg plukket en drøy liter med granskudd, så da var det å skylle dem, og ha i en kjele med vann som akkurat dekket. Siden disse små rakkerne flyter, så var det jo ikke så lett å finne ut hvor mye DET var. Men ca 1,5 liter vann måtte til.


Det blir en merkelig lukt i huset av dette greiene her, og jeg skal ikke si hva den guggen som ble igjen etter en halvtimes koking lignet mest på, men det var jo bare å si b når jeg først hadde sagt. A.


Det skal tilsettes sukker i et blandingsforhold 2/3 oppi her. Det vil si at på ni desiliter væske, så tilsetter du seks desiliter sukker, hvis jeg ikke er aldeles på bærtur i brøkregnning. Men her var der jo ingen sukker, selvsagt, så jeg splashet nedi en boks med melis.

Fullstendig demaskert og fraranet all sin vårgrønne prakt. Men smaken lå igjen i gryten.


Etter en times tid begynte det å skje saker og ting.


Litt skumming underveis må til

Etter ca 2 timer var væsken redusert, fargen rubinrød og sirupskonsistensen i boks. Den minnet mest om lønnesirup i fylde, ganske rennende altså, men med god og spennende smak av vår.

Granskuddsirup skal være veldig godt på is og pannekaker, og min mor kunne fortelle at hun og kokkegjengen hadde laget stekt laks på bygggryn-risotto med granskuddsirup på.i en matkonkurranse. Bloggeren Unniw  bruker den også til å pensle kjøtt med, og som te, og det må jo bare være nydelig alt sammen.

Øl og mjødbryggerne lovpriser også dette produktet, og jeg kan tenke meg at det kan smake veldig godt i en slik setting. Får se hva Skifjorden Bryggeri finner på som sitt neste statementprodukt;-)

Jeg tenkte jeg skulle prøve å lage en kok med brunt sukker som tilsetning for å få en litt mer "voksen" smak på noen flasker, så skal jeg heller gi en lyd om hvordan DET gikk.

Så er det bare å speide videre etter enda mer å eksperimentere med når jeg vandrer i vei på gjengrodde stier...

Her ute er det jo turterreng egentlig overalt, og jeg har begynt å få sansen for en lille fjelltopp like ved der vi bor. Opp og ned på under en time, med god fart på pumpen dersom en går litt fort. For det var jo dennaderre bikinisesongen som nærmer seg styggfort, vettu... Ikke vet jeg om det hjelper, men man tar da med seg den motivasjonen en finner. Og aldri har det hendt at jeg har angret på en tur i etterkant Det er fantastisk å komme seg ut - og i allefall når en har en slik utsikt med seg på veien.



Ser du huset mitt? :-)


Sneiks!

-TJ-

#hyllestad #skifjordenbryggeri #granskuddsirup #matfranaturen #matprat #detgodelivpålandet

 

Følg meg gjerne på FB, twitter, snapchat og Instagram også.

Endeløse sommerkvelder...

Heeeei!

NÅ var det lenge siden jeg har vært her! Sommeren har kommet for fullt og det gode liv på landet slår til igjen. Hos oss går livet sin vante gang. Skoleåret er snart slutt og jeg er som vanlig i vurderingsboble. I år har jeg jo for første gang elever som ikke skal ha karakterer, så det å formidle ståsted uten å gradere er en ny og faktisk ganske utfordrende erfaring. Heldigvis skal jeg få dem med meg opp og hjem til U-trinn neste år, og tilbake i vante former.

Jeg skal gjennoppta bloggingen, tenkte jeg, men jeg kan jo gi dere en kjapp oppdatering fra de seneste begivenheter her, så er vi liksom litt ajour.


Noen har farget håret sitt RØDT.
 


Verdens fineste barnebarn har lært å skrive bokstaven sin.

Rampestorebroren ble konfirmert i begynnelsen av mai, og familien kunne avbildes i ærbødig antrekk.


Finingene:-)


 

 

Helgen har vært helt nydelig, kombinasjonen fint vær og langhelg er jo aldri feil. I tillegg har jeg under sterk tvang med påfølgende trusler tvunget Jegeren til å røske opp i kjøkkenhagebingene sammen med meg, og Juni har endelig fått seg ny trampoline.


Deppa? Hiv deg opp på en trampoline. Det er UMULIG å være grinete og hoppe samtidig. Bare prøv!
 

Gårsdagen ble tilbragt med topptur til fantastiske Alden, med påfølgende grilling i tunet.

Jeg har en haug med aldeninnlegg her på bloggen. Men jeg blir aldri mett av dette fjellet. Og som jeg har sagt før det er uten tvil dette fjellet Skryme skubbet fremfor seg da Tor med hammeren høgg sverdet sitt mot hodet hans. Dere ser sverdhogga, ikke sant?





Jada, Aina er selvfølgelig med.

Fine familien min. Storebror, svigerinne og storesøster.


Men altså... SÅ sommer er det faktisk ikke!

 

Utevær til midnatt og gode venner samlet rundt bugnende matbord og funklende stearinlys er aldri feil og jeg våknet i morges med en energi jeg ikke har kjent på lenge.








 

Måtte det bare vare!

Ha en nydelig søndag, gå ut og nyt!

-TJ-

 

 

En søster i livet..

...kan både være dødsirriterende og veldig fint.

Og hva er det som er betegnende?

Jo, det kommer alt an på hvilken epoke man befinner seg i. Jeg for eksempel, har tre søsken. Der i blandt en søster som er fem år eldre enn meg.

OG SOM HAR BURSDAG I DAG!


I tillegg til den vakre lerretsvesten med potettrykk og kanteband, så fikk jeg det jeg ønsket meg så veldig - kjemisett. Jeg husker faktisk at det var Laila som gadd å lese bruksanvisningen og lage kjemilab med meg dagen derpå også<3
 

Mine første minner innebærer en tid der hun var imponerende villig til å leke med meg selv om hun hadde venninner på besøk. Vi lekte damer, og bodde i hver sin finstue i gamlehuset, og oppdragene gikk ut på å besøke hverandre av og til og snakke østlandsk. Hun var veldig fin dame og måtte hvile en hel del mellom hvert besøk, husker jeg, men ca en gang i timen banket jeg på sammen med dukkene mine, fikk servert luft-te, og ble sendt tilbake i min egen stue. Jeg hadde en gammeldagsstue fordi det var finest, mens hun hadde platespiller og romantikkblader som damene måtte lese når de ikke var så fine. Jeg hadde respekt for dette.

Det var også hun som lærte meg om forplantning. Man tegnet et barn på et papir, kjøpte en spesiell lakk på apoteket slik at papiret ble som et knekkebrød og spiste det. Så vokste babyen i magen og vipps! så hadde man et barn. Og de ungene som var stygge, de hadde selvfølgelig foreldre som ikke kunne tegne...

Siden vi var en litt motstrøms offshorefamilie,så fulgte jeg med som nissen på lasset da hun flyttet sammen med den hotte kjæresten med opel og bart som bodde på andre siden av kommunen.



Jeg kunne sikkert ikke vært et mer skeptisk stebarn, der jeg skulende satt i bakgrunnen, med briller, streng og en vaktpuddel på fanget. Men Harald kjøpte meg lett og sleipt  i løpet av en sommersesong med Vazelina på kasettspilleren og ALLTID en Caramello i midtkonsollen. Bestikkelser KAN tidvis fungere når hensikten helliger midddelet.

Og heldigvis så var hun en litt mer engasjert  reservemor enn hun var lekekamerat som fin dame med østlandsk i gamlestuene på Våge.Og ikke minst var kjellerleiligheten lokalisert myyye nærere aktivitetshuset i bøgda.



 

Senere delte vi leilighet i Bergen og storesøster ble gradvis venninne I tillegg. Med alt DET innebar. ..;-S "SKAL du virkelig bruke penger på det??? TURID! Det er DIN tur å vaske trappa!!!!)

Gleder og sorger, latter og gråt. Raseri, krangel og oppgjør. Men mest av alt trygghet og vennskap. Slik som det skal være.

Er det noe Laila virkelig ikke kan fordra så er det oppmerksomhet. Så jeg skal ikke male det ut.(Hun kommet til å drepe meg bare av dette...)  



 

 

Men de siste ukers debatt rundt 15 åringer og det å flytte hjemmefra har brakt mange minner og refleksjoner frem. Og jeg ser at jeg skylder min strenge, men kjærlige og omsorgsfulle søster veldig mye for at mine tenåringsår ble ok likevel. Og en annen viktig faktor er Han med Opelen, Barten og glimtet i Øget. Som falt som en moden plomme for Hyllestads vakreste jente for 28 år siden, fikk lillesøstra, bikkja og hele rukkelet med på kjøpet, MEN tok ikke skrekken , og står last og brast enda.

Det er veldig mye jeg ville og burde si til deg Laila, om hvor ufattelig verdifull du er for meg. Men jeg tror du vet det. så dermed hopper vi bare over til bildene.

Gratulerer så mye med 50 års dagen, og klem fra alle oss.<3



 

 







 

 

Jeg er en survivor som kan klare meg uten mye. Men jeg kan aldri klare meg uten deg.

-TJ-

 

Når arvesølvet tar saken i egne hender.

Hei!

Som noen av dere kanskje har merket, så har jeg engasjert meg i en politisk prosess som kan se bagatellmessig ut fra utsiden, men som betyr enormt mye for dem som blir berørt.

Strukturen for utdanningstilbudet innen videregående skoler i Sogn og Fjordane er aldri vårens vakreste eventyr, og det er selvsagt en kamp for å strekke midler der, som alle andre steder.

Men det som skiller denne prossessen fra nedlegging av en grendaskole eller en barnehage, er konsekvensene det får. For her må ikke bare mor eller far kjøre lengre eller barnet gå i større klasse. Her må barnet flytte hjemmefra.

Året var 1988, jeg gikk i 9, klasse ved Hyllestad Ungdomsskule og var mer enn nok mettet av DistriktsNorge. Jeg hadde flyttet hit fordi moren min lurte meg ved å love meg en ponni, og skulle jo bare vente på å bli gammel nok til å bli guide i Landet Syden, flyvertinne og språkekspert.



 

Jeg hadde i allefall ingen planer om å bli boende hjemme og gå på den deprimerende skolen i nabokommunen, så dermed ble det Førde, hybel og Handel&kontor på meg.

Så langt så bra.

Men det viste seg utover studieåret at friheten ble i overkant. Foreldrene mine var nok i god tro, med offshorearbeider og sjømann som mor og far, så var jeg jo vant til å være alene. Men det var forskjell på å være alene på enden av en skogsvei i Hyllestad, og midt i smørøyet i Førde sentrum.

Stor forskjell.

Men jeg skal gjøre en lang historie kort. Året gav meg mye artig livserfaring, men lite å henge på CVjuletreet, med klasserekord i timefravær og karakterer som lå langt under det jeg burde kunne prestere. Men det skyldtes ikke lærevansker, dysleksi eller ADHD, dyskalkuli, depresjon eller angst, Tourettes, høysensitivitet, misbruk, kyssesyke eller posttraumatisk stress.

Jeg var bare rett og slett ikke moden for å bo på hybel.

Og dette åpnet døren for en broket yrkeskarriere.  Gatekjøkken for 45 kroner timen døgnet rundt, for verdens ekleste og mest gnitne sjef, leder i interiørbutikk med lønn laaangt under alle de andre ansatte. På grunn av utdanning og ansenitet. Min generelle studiekompetanse var jeg nesten 30 år før jeg tok. Og jeg tenkte mange ganger i løpet av 20 årene at jeg hadde gått på århundrets smell. Ikke ble jeg guide i Landet Syden, ikke ble jeg flyvertinne og heller ikke ble jeg språkekspert.

Men i dag er jeg lærer på en av de beste grunnskolene man kan gå på, i trivselsfylket Sogn og Fjordane som knapt nok har hverken kriminaitet eller arbeidsledighet. Jeg er voksen nå. Jeg er mor til barn som har fått gleden av en trygg oppvekst i den kommunen som jeg engang foraktet så dypt, men som jeg nå ser kvalitetene til. Og jeg har et brennende ønske om at både mine barn og alle deres jevnaldrende skal få lov til å  bli i sitt hjem til de føler at de selv er klar fpr å dra. Og jeg vil ikke at de skal feile i sitt første studieår, på grunn av at de er overlatt til seg selv for tidlig.

Og der har elevene i 10. klasse ved Hyllestad skole sagt noen viktige ord som jeg ønsker å dele med dere.

Vi er stressa, livredde, sinte og nedtrykte over det som møter oss i media no om dagen. Får eg studieplass til hausten ? Kan eg rekne med støtte frå dei heime i leksearbeidet? Kjem eg til å klare meg?

Tiandeklassingar i Hyllestad i brev til skulepolitikarane



 

Fylkestinget krever bare 8 studenter for å opprette en yrkesfaglig klasse. I morgen blir det bestemt om dem som ikke har karaktergrunnlaget til å presse andre ut, men stiller sist får bo hjemme eller ikke. Jeg har lyttet til og deltatt i debatten, og er helt oppgitt over at fylkeskommunen som er skoleeier ikke har dette som fokus, men bare snakker om totale studieplasser i fylket. Helt til jeg fikk se en utskrift som i svart hvitt viser antall studieplasser og søkere over hele fylket  i et Excel ark. Bare å flytte noen verdier herifra til dit, så var millionene spart og klassene fylt.

Fy søren så lett det plutselig var. Jeg ser den, når du ikke kjenner det selv på kroppen, men skal forvalte en sum og et mandat.



 

Det er bare timer til utvalget skal felle dommen. Og jeg klarer bare ikke å formidle NOK hvor dritskummelt frafallet i det første VGS året er.

Elevene våre og på Eid sier noe om det. Det er de svakeste som må stille bakerst. Som ikke har poeng nok til å bo hjemme, og som er dem som må flytte. Og alle foreldre som har sittet i ti år og kjempet med lekser for barnet sitt kjenner på dette i kveld. Ikke minst når lederen for utvalget snakker om "Primærtal" og "samla søkjarmasse". Sogn og Fjordane er DIGERT. Og det var ikke alle førstereisgutter  i sjøfarten på 50 tallet som klarte seg så veldig bra heller.



 

Jeg klarte meg. Til slutt. Men papirene mine fra 1. året VGS var ikke vann verd. Og jeg kunne veldig lett havnet i likegyldighetsfellen, bare på grunn av en skjev start. Elevene mine må ta sine egne valg, jeg kan velge å være superlæreren som mestrer alt, men denne historien gir jeg dem alltid med seg. Det er jo litt kjipt å innrømme at man ikke er et glansbilde, men dersom min tenåringsumodenhet kan få EN eneste elev som innerst inne vet at han/hun vil gå i samme fella til å innse at det er lurt å ha mor/far med på laget det første året, til å søke Dale, så har jeg kanskje reddet en karriere. Det er spennende med nye utfordringer, men selvinnsikt er også viktig. Men pri en må jo være at man er velkommen og får plass.

SÅ mye betyr det.

Vi krysser fingrene for morgendagen.

-TJ-

 

HAFS, NO må vi reagere!

 

1. mars i år fekk 10. klassingane endeleg utløysing for spenninga knytt til kva studie dei kjem inn på neste år. For mange  elevar i HAFS kommunane; Askvoll, Hyllestad, Fjaler og Solund så er det ekstra spennande, fordi den einaste skulen ein kan dagpendle til er DALE VGS. Ellers må ein flytte på hybel, 15 - 16 år gamal. Dale har gode rutiner på å selje seg inn i nabokommunane, og kan skilte med godt fagleg og sosialt miljø, og har hatt vellukka auke i omdøme. Det ligg ein trygglek i å halde fram utdanningsløpet sitt på ein regional skule, der ein treff elevar frå andre HAFS kommunar, og får utvikle seg fagleg og sosialt, mens ein framleis kan bu heime eit år til.

FOR vellukka, visar det seg no at det er.

For kalddusjen kom i høve til at søkjartala til to studium ved skulen er langt over det som skulen har løyve til å ta inn pr i dag. Helse og Oppvekstfag og Teknikk og industriell produksjon (TIPP).  Dette burde vore eit luksusproblem som gav høve til å auke opp elevtalet. Skulen har fasilitetar til å gjennomføre fleire klassar enn prosjektert i Helse og Oppvekstfag, og bør, om dei ikkje kan utvide TIPP - i det minste  ha høve til å starte opp ein Bygg og Anleggklasse  som dei har hatt tidlegare, for å avlaste søkjarmassen til TIPP.

 

Her er oppveksttilbodet frå Fylkeskommunen. Det reelle søkjartalet er 29 på TIPP og 26 på Helse og Oppvekst.  Skulen har kapasitet til å utvide studietilbud. Alle 23 utan studietilbod er sannsynlegvis i frå HAFS-kommunane og får hybeltilværere på sine 2. og 3. val neste år.  

 

Vi har sjølv ein son som hadde TIPP på førsteval, og vi vart både overraska og imponert då inntaket viste at det var 29 søkjarar på 15 plasser. I tillegg er det som sagt 26 søkjarar på 17 plassar i Helsefag. Fantastisk bra at så mange ønskjer å ta grunnutdanninga si i HAFS, og veldig viktig for verdiskaping i regionen. Og vi tok det heilt med ro. Ikkje ein augeblink trudde vi at fylkeskommunen ville observere at det er doble søkjertal til ein utkantskule i deira eigarskap, som har kapasitet til å ta i mot elevane, UTAN Å GJERE NOKO MED DET!?

Men det er det som no har skjedd.

 

Tilråinga frå fylkesdirektøren når det gjeld oppveksttilbodet for neste år nemner ikke Dale VGS med eit ord.

 

Og dette skal vedtakast 29. mars.

http://www.sfj.no/offentlig-mote-hovudutval-for-opplaering-29-03-2017.344489.nn.html?mid=94392.c060d9ec7f

(SAKSNR 5)

 

Det betyr at om ein ikkje ropar høgt i HAFS no, så har vi altså 23 st. 16 åringar i HAFS som ønskjer å starte på eit yrkesfag, som ønskjer å bu heime, som må flytte. Og om dette ikkje høyres mykje ut, så får det store ringverknader for både arbeidsliv, infrastruktur, skattekroner og verdiskaping.

 

Vi i Hyllestad har nett vore igjennom ein smertefull prossess for å få oppgradert grunnskulen vår, og erfarte at det var innbyggjarane sitt engasjement som måtte til for å få dei med beslutningsmakt til å forstå at ein må tenkje i lengre linjer enn eit år av gangen. Interessenter i HAFS, både undom, foreldre, næringsliv, kommunepolitikarar står fritt til å prøve å påverke. Vi treng alle helsearbeidare, vi treng generell yrkeskompetanse og vi treng dei som vil bli tømrarar, røyrleggjarar, anleggsførar i ein bærekraftig region.


Dale VGS har vore ein bauta for HAFS i mange år. At ein skal avvise elevar uten grunn, er meiningslaust. (Bilde:dalevgs.no)

I tillegg meiner eg at det bør være ein visjon i seg  sjølv for ein rural kommune at mindreårige innbyggjarar skal få høve til å bo heime det første året av si vidaregåande utdanning. Fråfall i skulen kostar  samfunnet dyrt. Dermed er det denne gruppa  det ekstra viktig å ha eit tilbod til. Både med tanke på eleven sin alder og trygg oppvekst, men også med tanke på framtidig rekruttering, verdiskaping og folketalsutvikling.

Eg meiner det er utruleg arrogant av fylkesdirektøren å ikkje nemne Dale VGS sitt misforhold mellom plassar og søkjartal med eit ord ein gang i tilrådinga til opplæringstilbodet, men det kan hende det er så enkelt at det ikkje er vrangvilje men rett og slett har gått dei hus forbi. Og slikt kan skje.

Så dermed må folket engasjere seg nok ein gang.Og denne gangen  handlar det ikkje om å behalde Dale VGS, no handlar det om at skulen er for populær.

Rett og slett eit luksusproblem med bismak.

-TJ

Og for guds skuld. LIK og DEL. Eller lag di eiga oppfordring.

29. mars er toget gått, og elevar tilsvarande eit heilt årskull må ut av regionen, Utan grunn.

#hyllestad #fjaler #Solund #Askvoll #fylkeskommune #sognogfjordane #ingebjorgerikstad #hafs #oppvekst #skule #skuletilbod #vgs #dalevgs #tipp #helseogoppvekst #lokalmiljø #verdiskaping #berekraft #bærekraft

 

 

 

 

 

Vinterferie og tenkeboks

Hei!

Long time no see! Det har vært noen tunge dager hos oss nå. På lørdag var vi nødt til å si farvel til Kido. Hjemme, med flokken sin rundt seg, sovnet han inn. Jeg og han tok den aller siste turen vår om morgenen, og med regnvann og tårer strømmende fikk jeg utløp for min egen dype sorg over å miste ham. Det var godt å se hvor lykkelig han var der han travet snublende avgårde, i sitt eget kongerike av skog, landevei og hjortelukt. Han forstod at jeg var lei meg, og var stadig borti meg for å sjekke at alt var ok. De dyttene med den våte snuten har fått mang en barnetåre til å stilne opp igjennom, for det erså  uendelig mye trøst i en klok hund.  Jeg kjente på en utrolig takknemlighet for hvor viktig rolle han har hatt i familien vår, og for meg. Å få Kido åpnet døren til fantastiske friluftsopplevelser, og jeg har en minnebank som aldri vil forsvinne. Den siste turen sammen vil jeg heller aldr glemme, og jeg gjorde meg klar til å ta den siste, hjerteskjærende avskjeden.

Og nå er huset så veldig tomt.



 

Men livet må jo bare gå videre.  Vi er halvveis i en deilig vinterferie, barna er på rek med hvert sitt rampesøsken, og det nærmer seg avreise til de lange løypers land. En av de årlige tradisjonene som jeg setter aller mest pris på, er når store og små samler ski og votter, og drar til fjells. De små begynner å bli temmelig store etter hvert, og klarer seg utmerket godt i løypene, så i år har jeg rett og slett kommet frem til en stor og viktig beslutning. Min slalomkarriere er over.


Det blir selvsagt selfies med Aina i år og, men kanskje jeg ikke trenger hjelm;-) )
 

I mange herrens år har jeg kjempet og herjet i skumle skitrekk og livsfarlige barnebakker, og etter hvert som den ene etter den andre har knekt kode på kode, så kan man kalle min egen progresjon for relativt stillestående. Og da er jeg moderat i språket. Jeg er alltid livredd i bakken. Både når jeg skal opp, og når jeg skal ned. Og lettelsen har vært stor når det har nærmet seg lunchtid og jeg har hatt god grunn for å forlate bakken og innta kjøkkenet.

Og det er litt typisk meg. Jeg gjør stort sett det som forventes, og det jeg bør. Og tar i mot driten om det skulle vise seg at noen likevel ikke er helt fornøyd. Men i det siste så har jeg gjort meg noen erfaringer som gir meg litt lyst til å opponere mot akkurat det, og jeg begynner nå i det små.

Så i år skal slalomskiene få hvile. Jeg skal gå gode turer, men på langrennsski, eller rett og slett på beina. Jeg skal ta med meg en god bok og sette meg i hytteveggen. Begynne å kjenne etter hva jeg faktisk har LYST til. Så kan de andre herje i bakken så mye de vil. Jeg skal være sosial, men også nyte mer av mitt eget selskap, i andre omgivelser enn hjemme.

Og jeg gleder meg.


 

-TJ-

Skal DU lufte skiene dine i år?

#ski #slalom #myrkdalen #vinter #vinterferie

 

 

 

Glem Meteorologisk institutt, Eli Kari eller YR. Det er BESTEMORS vindskala som teller!

Er det noe jeg er stolt av i livet så er det mitt etniske opphav. Jeg er halvt suling og halvt bergenser, og har etter min egen helt subjektive analyse, uten tvil fått det beste fra begge deler.

Dermed er jeg relativt værbestandig, elendig til å gå på ski, elsker Brann og blir aldri sjøsyk. Jeg har problemer om jeg må oppholde meg over lengre tid på steder uten sjøutsikt og måkeskrik, og har aldri synes at det luktet ekkelt på torget. Å sitte på Torgalmenningen med tre varme fiskekaker i et papir og bare glo på folk, er like mye himmelriket som å hyle av fryd i en båt over stampesjøen på vei til øyriket i vest.

 

Og ja. Eg sitter på potetene. Norsklærer eller ei.

 

Derfor var det helt fantastisk å lese Lasse Lambrechts PS! om hvordan hans bestemor fra Solund beskrev været, og gjett om jeg kjenner den skalaen der!

Min hovedoppgave i samfunnsfag da jeg tok lærerutdanning var å gå 100 år tilbake i egen slekt, og skrive om det jeg fant. Og det ble en dannelsesreise som virkelig fikk meg til å bli stolt av mitt solundblod, og av å være en etterkommer i en slekt av hardtarbeidende og nøysomme slitere, som med virkelighetsoppfatning og humor gjorde holmer av gråstein om til et samfunn der en levde av og med naturen, og ikke minst naturkreftene. Fiskerbonden bygget kystnorge på samme måte som industriarbeideren bygget de urbane bosetningene, og det er en arv som vi skal både være stolt av, og ydmyk ovenfor.

Så her er den, Bestemors vindskala:



Jeg har en liten mistanke om at Lyder kan være min bestefar, men for å finne ut av det trenger jeg nok intet fylkesarkiv denne gangen.

Jeg bare deler innlegget med mamma og tante Ingrid.

Så får vi nok hele krøniken. Både Lasses og min.

Og jeg tror nok at det er mange etterkommere av kystfolket fra sør til nord som kan nikke gjenkjennende til disse kategoriseringene.

Fornøyelig er det uansett:-)

God søndag!

-TJ-

PS! Takk, Karen for at du delte denne på din instagram;-)

#solund #kystnorge #fiskerbonden #fjordkysten #historie #bt #lasselambrecht #tujanka #blogg

Følg  gjerne @tujanka på facebook, twitter og instagram

 

Dypt inne i skogen...

Der ligger det en hytte...

Skjult for omverdenen og kan bare finnes av dem som er utvalgt.

I snart et år har lyden av hammerslag ljomet mot fjellet på den andre siden, og diverse remedier har ankommet tunet i pappas arbeidsbil og listende blitt båret ut av syne for for både grunneier, mor og ikke minst - storebrødre. Dette er Juni og Rampejenta sitt prosjekt, og de har vært knallharde byggherrer for en stakkars tømrer. Lydig har han fulgt arbeidstegningene deres, riktignok etter å ha modifiset de første som minnet mest om Playboy mansion. Og vi mødrene har fått streng beskjed om å ikke kaste NOE av kjøkkenutstyr og stæsj.

Og i går var den ferdig. Og jeg fikk endelig komme og se. Med vindu, skråtak og køysenger på plass, ble  drømmen om å bo der virkelighet, og natten har jentene tilbragt i sin helt egen drømmehytte. Rikelig proviantert, og utstyrt som et skikkelig hjem. Store mengder batteri er skrevet inn i husholdningsbudsjettet, og jeg ser for meg at dette vil bli et prosjekt som de vil ha stor glede av fremmover vår og sommer.

Og jeg kjenner bittelitt på det - at jeg gjerne skulle være 11 år igjen jeg og, og eid min helt egen hytte i skogen.

-TJ-


Jeg får ikke lov til å ta bilde av hytta enda, så da får det bli fra et annet  av radarparets mange prosjekt... Det kan du jo lese om her:

 

#barn #barndom #lykke #detgodelivpålandet #blogg #tujanka
  

Gjør du dette på Facebook...? O M G! Da sliter du!

Hei!

Endelig begynner det å bli normale tilstander i skrotten min. Influensa har sluppet taket, og jeg begynner å blir sugen på en fjelltur igjen. Absolutt et friskhetstegn, men først er det på tide å ta igjen litt av det utsatte på jobben, og jeg har rigget meg godt til på hjemmekontoret.

Men jeg måtte jo ha en liten surferunde først, og kom da selvsagt over opp til flere seriøse forskningsartikler fra vår digitale verden. Og jeg tenkte jeg skulle dele en av dem med dere, siden de fleste av dere som driver og leser blogger GARANTERT ikke har klart å unngå å drite dere ut på minst et par av disse. I motsetning til meg, som er skyldig i opptil flere. Nå er det ikke alt jeg er helt enig i er så fryktelig, mens andre her er uten tvil fullstendig :







.

Så her er list of shame- med mine kommentarer.

8 ting du skal slutte med på Facebook: 

1. Dele bilder av middelmådig mat

Matbilder har blitt en del av hverdagen på sosiale medier, men er du en av de som liker å dele stort sett alle måltider med vennene dine så slutt med én gang. Vi andre synes nemlig det er totalt uinteressant, med mindre måltidet ditt er virkelig, virkelig lekkert. Du spiser pizza ? og hva så? Livet er for kort til likegyldige matbilder, og det er bare du som er opptatt av din sunne og lekere avokadomat, som ser helt lik ut som de andre på Facebook. 

(Kremt. Dette stiller jeg meg HELT bak. Jeg ville selvsagt aldri dele bilder av annet enn helt perfekt mat, og alle måltidene jeg deler på FB er virkelig virkelig lekre, og suuperinteressante. #theirony #erjoheltUMULIGåtafinematbilder #fader #og #la #oss #få #skryte #litt #da!


Hva er galt med å dele noen nyavskårne hjortetunger om jeg tør spørre?
 

2. Gjøre oppmerksom på at du luker ut noen av FB-vennene dine

Det hører gudskjelov til sjeldenhetene, men innimellom dukker det opp en Facebook-bekjent som bruker statusfeltet for å annonsere at han eller hun har tenkt å 'rydde opp' i Facebook vennene sine, fordi vedkommende har 'for mange'. Og så kan vi andre bare sitte og vente på om vi er likegyldige nok til å bli slettet. For no' tull! 

Okei, det ER faktisk folk som skriver  små truende innlegg på FB at de skal rydde i vennelista. Og det ser alltid like smart ut. I allefall når venner av dem begynner å bønnfalle om nåde i kommentarfeltet. Altså er det ikke bare å gjøre det da? Slette i vei? Jeg blir alltid slettet av to tre stykker hver gang jeg har bursdag, men ingen av dem har følt det nødvendig å opplyse om det på forhånd. (Muligens av noen flere etter dette innlegget her. )

 

3. Delta i tester på Facebook

?Hvilket dyr er du?? og ?hvor godt kjenner du venninnen din??. Facebook er spekket med tåpelige tester, men i stedet for å teste deg selv og spørre; 'Hvor godt kjenner du kjæresten din?', bør du kanskje spørre deg selv; 'hvor godt kjenner du reglene for denne testen?' Mange av de små quizzene og annen underholdning som opptrer på Facebook er nemlig lumsk, og leser du ikke det med liten skrift, da ser du heller ikke at du ved å leke med, samtidig gir tillatelse til at avsenderern kan bruke f.eks. profilbildet ditt og/eller private opplysninger i reklamer på nettet. 

Stemmer faktisk. Slike fjasegreier er alltid levert av 3. part, og etter at sammenhengen gikk opp for meg for noen år siden har jeg aldri tatt en test eller deltatt i en konkurranse. Og spamtrøkket er dramatisk redusert. Like ens faren for at et forvrengt bilde av meg skal brukes i reklame for hemmoridekrem på en luguber nettside, eller datingannonse. Ligg unna slike!

Bt.no.

Tror du modellen har godkjent eller fått betalt for dette reklameoppdraget? Neppe, men det er godt mulig at hun har deltatt i en test som skal si hvilken venn hun ligner mest, og dermed gitt tilgang til  kommersiell bruk av alle bildene av seg OG vennene sine.  Men DU leser jo selvsagt igjennom alle vilkår før bruk, ikke sant...?;-)

 

4. Dele hva du gjør eller føler

Mens ?Rikke føler seg velsignet? og ?Anders føler seg takknemlig? føler vi andre bare at de skal slutte med det falske følelsestullet. Facebook tilbyr nemlig flere og flere overflødige uttrykksfunksjoner, så folk til slutt ikke lenger er i stand til å bruke egne ord. Men det skal det bli slutt på. Er du sur, glad eller bekymret så skriv det med ord ? og uttrykk hvorfor. Det andre er bare barnslig emoji-fjas. 

Hey - Du, Emojs er kult! Slutt å dizze dem! Følingen og. I alle fall når den brukes som en aldri så liten punchline. Åpner for stooore passivagressive muligheter for oss som virkelig setter pris på slikt.  




5. Bruke hashtags

Facebook er ikke Twitter, og derfor skal du slutte å bruke hashtags på førstnevnte da det er en stor forskjellmellom de to mediene. Da muligheten for # oppstod på Facebook, begynte et hav av brukere å hashtagge i ett sett, men siden ingen noensinne kommer til å søke på f.eks. #anneharakkuratbaktboller, er ikke funksjonen bare likegyldig, den er også tullete. Derfor skal du holde deg borte fra # på Facebook.

Og her min venn artikkelforfatteren har DU noe å lære ; Når man linker SOME som Instagram, Twitter og Facebook og blogg, så våkner # til live. Dessuten er det tullete på en gøy måte når man hæsjtagger f. eks #hvorihelvetebledetavnøklenemine på et bilde som i utgangspunktet betydde lite. Det blir ordbilder, og det er jo bare rasende festligI allefall synes noen av oss halvgamle som bruker mer enn anbefalt tid på nettet at det er skikkelig lættis. (Den var til alle dere som nå himler med øynene. )

6. Oppmerksomhetskrevende oppdateringer

Der finnes ikke noe mer irriterende på Facebook enn de brukerne som plutselig skriver et eller annet passivt-aggressivt, men unnlater det viktigste kun for å få folk til å skrive; 'Ånei, hva har skjedd?' Oppdateringer som 'Har virkelig hatt verdens verste dag' eller 'Dere vet når en bestemt person har sviktet deg totalt?' skal for Guds skyld stoppe. Skriv heller hva som foregår. 

Eller tagger seg på legevakten og nekter å svare på hva som har skjedd når kommentarfeltet bruser av engstelige venner... Fyyyy! Jeg forstår veldig at det frister å mumle litt iltert når man er skikkelig sur på noen, men det ser jo bare teit ut, og du havner rett på tråden for oversharing på Kvinneguiden. før du får scrollet frem "føler seg..."

7. Diktere at andre skal dele det samme som deg

?Putt et hjerte i statusen din hvis?.? ?Kopier og del hvis?? ?Send den til vennene dine hvis?? Alt for mange har det alt for travelt med at sende det som best kan beskrives som Facebook-kjedebrev. Her er det snakk om oppfordringer til å endre profilbilde, dele en bestemt status eller sende et spesielt budskap til alle Facebook-vennene, kun fordi avsenderen synes de har en viktig sak. Det kan handle om alt fra brystkreft til fartssyndere, men selv om budskapet kan være vel så vesentlig, så skal du slutte å dytte dine merkesaker over på andre.

Nei, jeg er nok ikke av de fem prosent som lar dette patosinfiserte svadaet stå på statusen fordi jeg er i mot kreft/barnedødelighet/grandiosa eller Trump. Dette kvalifiserer ved gjentagelse til sletting eller (som regel), og mye fredeligere) ignorering hos meg. I allefall når den inneholder minst en trussel og seksten skrivefeil. Og jeg skriver det ikke i statusfeltet først. Det bare skjer. Poff! !

 

8. Kjærlighetserklæringer til kjæresten din 

Vi kjenner alle de venneparene som oversvømmer hverandre med kjærlighetsvideoer, søte dyrevideor eller sukkersøte hilsener på Facebook. Det er ikke fordi vi ikke unner dere det rosenrøde forholdet deres, men noen ting kan man holde for seg selv. Send derfor en privat melding til din utkårede neste gang du vil dele et gammelt feriebilde av dere, eller hvor vanskelig det er å unnvære ham/henne når du er på jobb

Garantert derfor Jegeren har sverget ved sitt gevær at han aldri, aldri skal på Facebook. Regner med at han bare VET at han aldri ville klare å la være å fylle statusfeltet sitt med daglige kjærlighetserklæaringer til meg, og utgreiinger om mine eminente egenskaper, krydret med ord som fantastisk, gudinne, magisk og evighet. Og emojis, solnedganger, hjerter  OG "føler seg" .Og det ville jo kanskje være litt slitsomt i lengden. I allefall all den tid jeg ikke synes det er direkte søtt hos andre heller. Men en liten kjærlighetshilsen på en merkedag, DET syne jeg absolutt ikke bare er innafor, men også en fin gest. Men alt med måte...

Og du - å slå opp på FB kan være litt ... også.



Den svei!

 

Så hva synes du om disse punktene som ble nevnt her? Skikkelig truffet eller helt uforstående?

Eller har du helt andre ting som driver deg til vanvidd...? Fortell, fortell!

Jeg tenker vel at jeg stort sett har en oppegående venneliste, og har ikke så fryktelig mye å irritere meg over på hva de andre gjør. I tillegg så får det vel være opp til en selv hva man velger å dele eller ikke dele eller skrive. Med unntak av test/quiz/konkurransegreia. DEN er spooky.

Og så stiller jeg meg forresten HELT uforstående at noen kan finne det irriterende at omtrent hver forbaska status hos enkelte, er en link til et egenprodusert blogginnlegg.


 

 

-TJ-

PS! Hvis du virkelig  vil ha et lite innnblikk i hva folk faktisk kan finne på å dele på FB, så ta en titt på linken jeg delte i punkt 6. Du tror det ikke før du får se det...

 

#blogg #tujanka #instagram #twitter #blogg #facebook #dagens #internett #some #humor #likes

That's one small step for the man, one giant leap backwards for mankind.

En lett omskriving av en viss modig mann sine berømte ord føler jeg er på plass i dag. Vanligvis er jeg ikke utpreget feministisk i det daglige, jeg kan gjerne spille litt hjelpeløs for å slippe å skifte dekk eller la gangen i andre etasje være mørk i en måned fordi jeg mener at det er jegeren sin jobb å skifte alle de irriterende pærene (Har en haug med lamper som ryker i ett sett.) Jeg kan ikke fordra det om han skulle prøve å finne ut hvordan vaskemaskinen virker, og det er forferdelig irriterende å se på om noen som helst av mannfolkene her i huset skulle prøve å henge opp klær. Jeg bærer ingenting tungt  hvis jeg kan slippe. Og det gjør ikke datteren min heller. Men MÅ vi, så gjør vi.

I tillegg er jeg nok litt kjedelig når det gjelder den enorme strømmen av delingsvennlige bilder som er både stygge og latterlige av den nye presidenten, hvor han blir sammenlignet med dyr og gjenstander, eller det er et poeng å gjøre narr av hans kone og barn. Skal det være noe å skrive om eller ha på porteføljen sin, så må det  ligge et politisk poeng eller en dypere mening bak. Sjikane er bare ekkelt og uverdig. Men det jeg kjenner at jeg BLIR veldig opprørt av, det er når det går opp for meg  hva som foregår på dette bildet som ble delt av  nettavisen i ettermiddag.  


Mandag signerte Donald Trump en presidentordre som forbyr offentlig pengestøtte til utenlandske organisasjoner som støtter abort. Trump var omringet av seks menn da dokumentet ble signert. Nå går denne tweeten fra guardian-journalisten Martin Belam viralt. Foto: Twitter Sitat: Nettavisen.


Med et pennestrøk har Trump dermed på sin 4. dag som president gjenninført et forbud som en gang i tiden ble innført av republikanerne, men siden abort har vært legalisert i USA siden 1973 i USA, så har alle presidentene siden Reagen valgt å overstyre dette, og dermed synliggjort at de har støttet kvinners rett til å bestemme over egen kropp, uavhengig om man har personlige motforestillinger mot abort eller ikke.  (Kilde: #ia8yEp6Esaqa">http://mashable.com/2017/01/23/trump-signs-global-gag-rule/#ia8yEp6Esaqa )

Jeg husker jeg så et CNN intervju med Trump der han ble spurt om akkuat dette; sitt syn på om kvinner som valgte å ta abort burde bli straffet for det eller ikke, hvorpå han etter en rekke bortforklaringer litt nølende dro på det at jaaa, de burde jo sikkert få en eller annen form for straff... Og dermed så tas den amerikanske kvinnekampen mange, mange år tilbake. Han prøvde siden å bortfortforklare det med at det han eeegentlig mente var at det sikkert føltes som en straff å gjennomgå en abort. Men det er jo bare å se klippet for å se at vi igjen snakker om "alternativ facts" her. Jeg fant forresten klippet, du kan jo bedømme selv...?


 

Så med å si at abort er legalt, for det er ikke forbudt i USA, men at det for organisasjoner medfører store konsekvenser i form av økonomiske sanksjoner å drive med folkeopplysning om kvinners rettigheter rundt det, så blir bildet svært likt den kneblingen rundt blandt annet prevensjons og abortveiledningen i Chile, Argentina og Peru som Amnesty International satte søkelys på i 2017 sammen med Operasjon Dagsverk.

            «(...)Gjennom vårt program vil vi gjøre det mulig for ungdom i Argentina,Chile og Peru å få kunnskap om og forståelse av de rettigheter de  har i forbindelse med seksuell orientering, kjønn og reproduktiv helse slik at de kan bli i stand til å ta veloverveide avgjørelser om forhold som gjelder deres egen kropp, seksualitet, retten til å vele partner, med hvem, når og hvorvidt de ønsker å få barn, og tilgang til de helsetjenester de trenger. Vi vil støtte dem gjennom menneskerettighetsundervisningslik at de igjen kan støtte hverandre til å utvikle kunnskap og holdninger om seksuell orientering, seksualitet og reproduktive rettigheter.»  (Amnesty.no om OD 2015)

In "The land of the free and the home of the brave".

Og til de rike hvite menn med makt.

Belam sitt innlegg har allerede fått over 200 000 likes og er delt over 150 000 ganger, og det går mer og mer viralt. Jeg skriver dette fordi jeg vil at du skal se bildet og gjøre deg opp en mening. For slikt er viktig. Det er vår plikt og mulighet i dag å sette fingeren på det som er galt i et samfunn, og dermed skape debatt.

#politikk #samfunn #trump #amnesty #OD #martinbelam #nettavisen #twitter #blogg #tujanka #abortlov #abortmotstand #abort #rettigheter #humanrights

En måned til det igjen er på tide å utfordre elementene!

Hallais! Første dag på jobb etter en uke i vater, og det er alltid kjekt å komme inn i gjenge igjen, selv om kontoret mitt ser ut som om det har vært innbrudd der, og jeg er på etterskudd med absolutt alt. Influensaen er på ingen måte over, men det går da i allefall an å yte litt. Så får vi håpe at sjefer, kollegaer, elever og foreldre bærer over med at det går litt slow noen dager til. Jeg så på kalenderen min i dag at det er akkurat en måned til vi skal innta fjellheimen sammen med det vanlige kobbelet av folk, en tradisjon som vi har hatt siden barna var helt små. Jeg har skrevet rikelig om mine skills på slalomski på disse turene også, og vi har dekket alt fra minus 22 i Myrkdalen, via mareritt i Zakopane der samtlige fikk omgangssyken, til digre hytter i Luster og fantastiske løyper i Hemsedal, som til og med jeg greide å kjøre ned (Det var en pub på toppen.)


Kler vi ikke rosa? Begge to;-D
 


ALT smaker godt ute rundt et bål.

 

I år blir det tilbake til gode gamle Myrkdalen, og det gleder jeg meg faktisk veldig til. Barna kan bare spenne på seg skiene og renne rett i trekket, det er rent, komfortabelt og hyggelig, og ikke minst er det veldig kjekt å være samlet igjen. Her har det - i motsetnng til oppi nord der poeten dedicat drukner i snø og faktisk eier noe som heter snøfreser, og som er en innretning jeg aldri har sett i virkeligheten, og i allefall ikke i bruk  - knapt vært to dager snø i hele vinter.

Så får vi se da, om jeg står fast ved det jeg egentlig bestemte meg for i fjor, at slalomkarrieren min er over og at jeg dermed har en unnskyldning for å kjøpe felleski, eller om jeg skal prøve liiiit til.  

Me får sjå!

-TJ-

Blir det skigåing på deg i vinter?

#blogg #ski #myrkdalen #slalom #fjell #vinterferie

 

Ikke mye knall i padden her nei!

Hallais!

Nyter søndagen? Det gjøres det her og. Jegeren har fått litt pes i det siste fordi det er lenge siden sist han dro på seg lycradrakten (eller hva det nå er laget av)  for å hive seg i havet, og ble utfordret til å ta et dykk i dag, og det er han i ferd med nå. Storestorebror hadde en skikkelig dykketur i går sammen med fetteren der de dro så langt ut i havet at Shetland var neste fastland, så han ligger i fullstendig koma på gutterommet sitt enda og storebror er av alle ting; leder på kristen konfirmantcamp i helgen;-D

Juni har vel knapt kledd på seg enda, og jeg selv er ikke hakket bedre. Bokstavlig talt. Jeg så lyst på det da jeg skrev fredagens innlegg etter at influensaen har herjet fritt med meg i forrige uke, men helgen har ikke gitt bedring overhodet. Hodet verker, luftveiene er fremdeles blokkerte og energinivået er på linje med en 20 watts lyspære av lugubert merke. Hele treningsprogrammet mitt har gått rett i dass, og jeg kjenner at jeg rett og slett er i ferd med å bli litt frustrert. Hvis ikke elendigheten er over til i morgen, så må det nok bli legebesøk. Jeg har en mistanke om at jeg trenger en penicillinkur. Det er ca 20 år siden sist, så en slik burde nok virke.


Daaaakar meg!
 

Så nå gjør jeg absolutt ingenting. Jeg burde skrevet vurderingene på elevene mine ferdig, laget vekeplan for neste uke og vasket klær. Men jeg orker ikke. Nada og nix. Så i stedet for å være ansvarbevisst voksen, så sitter jeg oppi senga mi med treningsbukse, fett hår  og internett, PC til å skrive på og IPAD som strømmer dagsaktuelle sendinger fra TV2 Sumo, mens tårene triller.


Tv2.no
 

Og før du begynner å lure på om det har rablet for meg - Det er heldigvis ikke av sorg eller motløshet. Neida, bare velstand.  Akkurat nå har jeg oppdaget   "Rett fra hjertet" og gå du hem for en kjensletrigger Solveig og Samuel har klart å lage!. Så dermed tilbringer jeg nå søndagsformiddagen med å gråte i bøtter og spann over læreren som beatboxer, han som overasker typen sin med musicalnummer  på danskebåten og han som synger Camilla og Tyven-sangen til sin vakre brud.

Og det er faktisk litt deilig?

Jeg er en veldig emosjonell person, men tar sjelden til tårene over det som kommer meg for nært. Jeg takler dårlig andre sin beskyttende reaksjon om jeg skulle felle tårer, så det er alltid tryggest å la være. Men å bli rørt - det er lov, og det blir jeg stadig vekk. Og i allefall i dag.

Så dermed ble det en slik søndag. Ingen selfie på en fjelltopp, Alt annet enn strøkent hus og middagen kan i beste fall gå innunder kategorien enkel bevertning.

Jeg liker det ikke, men det blei so da blei når det ikkje vart som da skulle. Og da er det bare å takke gud for Internett.

"Snufs"

-TJ-

Hva er det som får DINE tårer til å trille?

#blogg #tujanka #tv2 #rettfrahjertet #familie #dykking

 

Ikke bare jenter som finner kule klær på nett!

(Sponsede linker. Inneholder annonselinker)

Hei!

For dere som har fulgt bloggen min, så har dere nok sett at det har skjedd en temmelig dramatisk forandring på gutten i midten. Det siste årene har Storebror gått fra å være en middels høy 14 åring, til å bli en stengel på drøye 180, med helt klare meninger om det meste fra trening, klesstil og hår.


Veldig greit å ha exfrisøren Aina med seg på laget, og som alltid tar en utfordring.
.

 

Å holde følge med tilpasset garderobe er litt av en jobb, og enkelte plagg har vi knapt rukket å ta prislappen av før de flagrer langt oppå leggen eller fungerer som magetopper. Det hjelper jo lite å kjefte på et barn for å vokse, men jammen er det fristende av og til, når han klager over å ikke ha noe å gå med, og det viser seg at det faktisk stemmer.


Lang lengre lengst.
 

Frem til nå så har vi vært så heldige å ha venner med barn som ligger både litt fremfor og etter i løypa, så begge barna har både arvet og levert videre. I disse tider med sanseløst forbruk, så har det vært både økonomisk og ressursbesparende å kunne gjøre det på denne måten. Men med kid i nyvunnen mansize, så er den tiden over.

MEN -  det finnes heldigvis gode nettsider som har bra klær til veldig gode priser, og det er jo greia med dette innlegget her. Akkurat nå kan du gjøre kupp på nettsider som både Nelly.com/Nlyman.com og Zalando

Med 70% rabatt så ble det mye for pengene, Storebror har boltret seg fritt, og det som for øyeblikket er fraktfritt på vei hit er dette: (bilder: NLYman.com)







Guten har god smak, og det er alltid gøy å shoppe sammen med ham, enten det er virituelt eller IRL, og begge nettstedene har brukervennlige og intuitive nettsider. Det tar heller ikke lang tid fra klikk, til produktene kommer på døra. Og kvaliten har vi lite å utsette på så langt. Det vil komme noen innlegg etterhvert der han har fått i oppdrag å sette sammen noen collager på mannemote, og han lot seg lett overtale til å bidra til denne litt kleine bloggen min da han hørte hvilke nettbutikker det dreier seg om.  Gutter som ikke lengre går med det mor har kjøpt på salg, er en rimelig krevende forbrukergruppe, og jeg skal vedgå at jeg selv for lengst har sluttet å handle til ham på egenhånd. Og uansett -  Det har VIRKELIG skjedd ting innen manneklær siden dette;
 

-TJ-

#blogg #mann #mote #zalando #nelly #nlyman #ungdom

 

Den uken jeg døde. Nesten.

Hei på dere!

Håper du er klar for litt selvmedlidenhet, for det skal jeg love deg at det har regnet rikelige doser av her i huset den siste uken.


"Snufs"
 

Helgen gikk unna i en forrykende fart med hele flokken hjemme, inklusive storestorebror og verdens søteste barnebarn. God og snufsen, men ellers i fin form herjet hun rundt med katter, hund og marsvin i vanlig stil, og var høyt og lavt som man skal være når man er nesten fire år. Men søndag morgen var det blanke øyne og rosete kinn som møtte oss om morgenen, og når man ikke føler seg helt vel, så er det jo bare kos som hjelper. Og ikke fra sjeggete mannfolk heller, nei, litt ferme myke damer er det beste av alt. Så selv om tanken slo meg at dette er smittsomme greier, så går det selvfølgelig ikke an å si nei når en slik skapning helst bare vil henge rundt halsen din mens snørret renner og nysene sender ulumskheter i rakettfart direkte inn i sentralnervesystemet ditt, eller whereever de nå havner for å gjøre mest mulig skade. Koblet med den coctailen av hark og host som jeg omgås hver dag på jobb, så gikk det som det måtte gå.



MOHAHAHAHA!                ttp:// d3w5369ycki0q.cloudfront.net/wp-content/uploads/2011/12/flu_virus.jpg

 

Mandag våknet jeg med kaktus i halsen og hangover som hadde imponert stort dersom det bare hadde vært en fest i forkant, og gledet meg skikkelig til å gå på jobb. Og det ble verre. De siste timene gikk på autopilot, og vel hjemme var det bare å stupe i seng. Og der har jeg vært frem til akkurat nå. Og fy søren for noen døgn. ALT har gjort vondt. Alt! Og det er det jeg ikke kan forstå med en influensa. Greit nok at luftveiene får samme tekstur som tavlesvampene på skolen, men hvorfor i alle dager skal HUDEN drive og blande seg inn?? Fine gode sengetøyet mitt føltes som striesekker, og hver gang katten som knapt kunne tro sin lykke og fikk være inne hele dagen, bykste oppå meg for å rigge seg til, så kjentes det ut som å bli kastet i isvann. Og ingen stillinger var gode.



 

Hvordan det har gått på jobb har jeg ingen aning om. Jeg som alltid lager samvittighetsfulle vikaropplegg, har lagt all makt i hendene på vikarer og et litt likegyldig håp om at vekeplanen har vært noenlunde til å jobbe ifra. For mer fikk de ikke. Heldigvis har jeg en omsorgsfull og snill medlærer som har holdt fortet, og sendt små oppmuntrende meldinger underveis. Andreas pleier å fore meg regelmessig med klementiner for å unngå akkurat slike situasjoner som dette, men har tydeligvis vært litt slapp med antoksidantene og cvitaminene i det siste.


Sjerpings, Andy!
 

De siste dagene har det heldigvis lettet bittelitt, så i fra å slumre døgnet rundt som en Jegeren på sommerferie i 35 spanske varmegrader, har jeg nå sett alle sesongene av Younger, (Ikke så verst, faktisk) hele Cookedserien for n`te gang (MÅ sees av alle som har en genuin lidenskap for mat) og fulgt med på de villeste trådene på Kvinneguiden. (Fy flate, de er helt syke!)  Og likevel kjedet meg halvt til døde. Jeg er ikke skapt for å være i ro. Ikke i det hele tatt, men alle forsøk på å lette hodet opp av horisontalt vater, har rett og slett vært glemmesak.

 

Og hvordan har de pårørende oppført seg i denne perioden? Uberørte. Faktisk fornærmende uberørte. Med ett unntak. Juni har vist medynk og sørget for en viss forpleining, de andre to feigingene har vært mest opptatt av å redde sitt eget skinn, og har behandlet meg nærmest som en ebolapasient. Altså fullstendig avstand, ingen forespørsler om å avdekke noen basale behov hos meg og null medfølende ytringer . Så det er med en viss skadefryd jeg har hørt dem slite litt med å bli klare om morgenen, og ikke minst er det frydefullt å lytte til de opphetede diskusjonene om fordeling av husarbeid. Til pass til dei. Rævene!


http://sykepleie.net/wp-content/uploads/2013/01/nasse-n%C3%B8ff-og-svineinfluensa-560x396.jpg

Sykegreia har dermed altså tatt fem hele dager, og fremdeles er det nok å gå opp en trapp for å bli svimmel., så det er godt at det er et par fridager til før det er opp igjen på hesten, eller rettere sagt inn igjen i Passaten. Men tiden flyr, og i dag er det faktisk semesterslutt og bare et halvt år igjen til sommerferie. Og i dag skulle elevene hatt vurderingene med seg hjem. Men slik ble det ikke, og dermed passer det veldig godt at jeg ikke bare er på beina for første gang siden mandag, men også at familien har flyktet ut av huset for helgen, slik at det  bare meg, tjue tente stearinlys og en haug med gamle dyr her. Storestorebror stakk nettopp snuten innom og lirte av seg noen halvhjertede medfølende gloser også før han sanket sammen et billass med dykkergreier og forsvant han med. Så nå nyter jeg freden, skyver pliktene fremfor meg til søndag, gleder meg til havets delikatesser når dykkerne kommer tilbake, og grøsser aldri så lite over den ekle innsettelsestalen til Donald Trump. før gullrekka begynner og verdenspolitikken skyves litt på hold. For den fyren skal ikke få ødelegge godfølelsen av å ikke føle seg syk. For DEN følelsen -

-Den er Helt, helt  Perfekt.

-TJ-

Hvordan går det med deg da, har du klart å holde deg unna vinterens sykdomsherjinger?

#blogg #tujanka #syk #influensa #norovirus #selvmedlitenhet #familie #barn

 

Du kan også følge tujanka på  Facebook, instagram ,twitter og Snap

 

Jaggu vant han...!

Ja, da var det et faktum, den 45. presidenten skal tas i ed i dag, og utrolig nok ble det den 70 år gamle kjekkasen med stor lugg og spastiske håndbevegelser. Tidlig i valgkampen var jeg mest bekymret for at republikanerne skulle lande på Ted Cruz , men jammen klarte Trump å braute seg igjennom hele republikanerfløyen og helt til topps, ikke helt uten hjelp av sjikane, trusler og latterligjøring. Det hadde vært veldig interessant å se hvilket utfall valget hadde fått dersom demokratene hadde gått for Bernie Sanders fremfor Hillary, siden utrolig mange stemte på Trump, ikke fordi de mente han ville bli en god president, men fordi de rett og slett avskyr henne.



The denver post

Men nå er det engang slik at Trump skal ha verdens viktigste jobb i fire år, og det er ikke akkurat jubelstemning hverken i Europa eller i USA i dag. Håpet ligger i gode rådgivere og ministere, noe som ikke akkurat virker direkte lovende etter blandt annet dette intervjuet med den potensielle utdanningsministeren, som ikke bare er styrtrik men også en av de største bidragsyterne til Trumpkampanjen. Det nærmeste hun noen sinne har vært en offentlig skole eller lavinntekt er nok å ha kjørt raskt forbi en skolebuss eller to i sitt liv, og tankene om å utstyre undervisningspersonale med våpen er vel ganske med på å underbygge at amerikanerne kan ha grunn til å føle en viss uro.

Og her til lands får vi ikke ta med oss en kaffikopp inn i klasserommet engang!?;-)

Men gjort er gjort og spist er spist, og med mindre Snåsamannen er synsk, så blir det noen spennende år. Heldigvis er ikke engang amerikanske presidenter eneveldige, noe som burde bremse de villeste idèene, så det kan godt hende at noe av frykten er ubegrunnet. Kanskje.

Så dermed er det vel bare å si som skurken i Flåklypa; Time will show...



-TJ-

Er DU fornøyd med presidentvalget?

#tujanka #blogg #politikk #utenriks #usa #trump #valg #president

 

Du kan også følge tujanka på  Facebook, instagram ,twitter og Snap


 

 

 

Æ ææh? Hæ?

Hei! Har du også fått med deg tidenes mest irriterende kampanje i det siste? Rema 1000 gjengen har utvilsomt forsynt seg litt for raust av karsken da de la opp sin nyeste forretningsstrategi, og har gitt reklamebyrået sitt litt vel frie tøyler. Resultatet flommer utover oss forbrukerne nå i form av et himla mas som får en unge i bil på vei til tivoli til å fremstå som en østers i sammenligning, og grell dialektskriving som ikke gjør det hele særlig bedre. Ikke bare er selve tv-reklamen dårlig i seg selv, men den går om, og om og om igjen. Det er lenge siden jeg har vært så plaget av reklamesnutter at jeg slår av lyden eller skifter kanal, men det gjør jeg nå.


Pintrest.com

Men det som er verre enn overdreven dialektonani er de holdningene som Rema fronter i denne bestevennkampanjen. At en lager en app og hauser det opp i beste apple stil under lanseringen er jo bare litt komisk, jeg er ikke i tvil om at Reitan, som jeg forøvrig alltid har sett på som en oppegående fyr, så seg selv som Steve Jobs noen øyeblikk der.


E24.no

 

Jeg har haugevis av fordelskort, medlemsskap og cashback jeg, men jeg finnes ike lojal. Jeg bruker det kortet/appen som passer i den butikken jeg handler i der og da, og er fornøyd med det.

Men når en av Norges største dagligvareaktører plutselig skal slanke produktutvalget i den skala som Rema nå gjør, så handler det ikke lengre om masete reklamer eller hallelujamøter i det interne kjøpmannslauget. Det handler om arbeidsplasser, mangfold og næringsliv. For hva skjer når for eksempel Lerum kastes ut av tusenvis av Remabutikker? Produksjonsvolumet går ned, en må permitere ansatte og det får konsekvenser for underleverandører og landbruk. Det samme gjelder bryggerier, meierivareprodusenter og hele kjeden av leverandører.


«Keep your eyes on the price» Gisle Solstad Administrasjonssjef BI, 13.mai 2014.
 

Men er dette Rema sitt ansvar? Ja, jeg mener faktisk det. Når du sitter på toppen av næringskjeden og kontollerer store deler av norsk matvarehandel, så har du også et ansvar for at de som har gjort det mulig for deg å havne der, også er sikret levedyktighet. En ting er å fase ut noe som er ulønnsomt, men å skulle gå så drastisk til verks at en ikke bare fjerner enkeltprodukt men hele sortiment, det er noe som får så store konsekvenser at det vitner om en enorm kynisme og grådighet fra Reitangruppen.


Walt.Disney.com
 

Jeg leser at en halv million nordmenn har lastet ned Æ-appen, men jeg håper virkelig at man tenker seg om før man velger en Remabutikk neste gang. Er det en slik kultur man vil støtte oppunder? Et svært begrenset vareutvalg, styrt av geografi  på bekostning av norske produsenter? Rema mener det er nok med ett syltetøy eller en type kaviar. Så får du ta det de tilbyr deg. Til gjengjeld så skal du få den ti prosent billigere. Folk får ta sine egne valg, men jeg vet i allefall at jeg selv kommer til å holde meg til de kjedene som har et variert sortiment, og dermed kan fortsette å handle det som jeg synes smaker best, uansett hvor det er produsert.

Remas "bæstevænn" kampanje er mildt sagt smakløs, (pun intended) og jeg håper mange nok bruker sin forbrukermakt til å boikotte Remabutikkene for å vise at nordmenn faktisk evner å tenke lengre enn til kassalappen, selv om Rema ikke gjør det. Matvareproduksjon handler om mer enn pris, og så vil jo salgstallene vise om nordmenn flest er får eller ulv - følger fromt inn i kveet, eller forsyner seg av det beste.

Hva velger du?

-TJ-

 

 

#blogg #rema #reitan #dagligvare#meninger #distriktspolitikk #landbruk #handel #kortreist #lerum #hansa #mack #cocacola

 

Når livet går sin gang.

Hei!

Det er en litt trist dag i dag. Jeg har nettopp snakket med dyrlegen i telefonen. Kido har ikke vært i form i det siste. Han er jo 13 år, men har vært utrolig sprek hele veien. Til og med i høst har han fått lov til å gå lette søk, og har funnet hjorten hver gang. Men den siste tiden har han drukket enormt mye, peser og kaver, i tillegg til at han er stokk døv og plutselig kan finne på å snuble på flatmark. Jeg har jo forstått at han er syk, men har kvidd meg til å få dommen, så på torsdag skjerpet jeg meg skikkelig og jeg og Juni tok ham med til Førde og dyrlege.


Litt trøst når man har fått sprøyte i ræva, det hjelper.
 

Det tok dem ikke lang tid å stille diagnosen. Kido har fått Cushing. En stoffskiftesykdom som gjør at han produserer kortison på egenhånd, og får symptomer deretter. Det er ikke uvanlig på eldre hunder, men er desverre uhelbredelig. Han kan opprettholde livsvalitet en stund til med å få medisiner som regulerer dette, men det er vår jobb å være ansvarlige hundeeiere og følge med på når nok er nok. 


Min fantastiske turkamerat.
 

Uff, jeg blir helt på gråten bare av å skrive dette. Men fra nå av så er tiden vår igjen med Kido en gave fra uke til uke. Han vil etterhvert få problemer med å holde seg når vi er på jobb og om natten, og hjertet hans er så slitent. Men humøret hans er helt det samme, og han nyter fremdeles turene sine. Selv om de nå bare er for rusleturer å regne.


På søndag I lett trav med halen til værs og en av flokken sin med. Ekte hundelykke.
 

Det blir forferdelig trist den dagen han er borte, og jeg husker så godt den dagen han kom inn i vårt liv. Kido har aldri gitt oss annet enn glede, og jeg vet at han i likhet med min egen Sally fra da jeg var liten, vil være et viktig minne i livet til Juni som hun heller aldri vil glemme. Ja, det er jo bare en hund - Men det er aldri bare en hund.












Kjære lille vennen min. Jeg kan ikke skåne deg for sorgen som vil komme, men jeg kan, og vil, holde de gode minnene levende for deg.

 

Nå skal vi i allefall gjøre det vi kan for at Kido skal ha det godt på sine siste dager, enten det blir uker eller måneder, og har ikke bikkja vært bortskjemt før, så blir han det nok i allefall nå. Og det har han fortjent. Og jeg stålsetter meg. Det vil bli så tomt i huset. Men vi vet det jo. Llivet må  gå sin gang.

-TJ-

#dyr #hund #cushing #vetrinær #barn #blogg

Sesongstart m/gangsperr.

Hei! En hel jul har passert og et nytt år har ankommet uten at jeg har vært innom bloggen. Denne høytiden rant som sand mellom fingrene på meg, var over på et blunk og det var tungt å starte på jobb. Alle løper. Hele tiden.   Det er slik det er. Skole handler ikke bare om læringsutbytte, det handler om ressursutnytting,  å gjøre det beste utav det man har til rådighet, og å iverksette de gode ideer som man blir pålagt. I sånne tider vurderer jeg virkelig å skifte yrke. Men jeg trives så fantastisk godt i klasserommet, at jeg nok blir der en stund til.

Jeg ser at det ble en forferdelig sutrete start på dette innlegget her, men jeg tror faktisk at jeg bare skal la den stå. Fordi det er slik jeg har følt det i det siste. Og det er det lov å si. Men nå er det vel heller ikke en veldig stor hemmelighet at jeg blir ganske gretten i den aller mørkeste tiden på året, ikke minst når det pissregner og stormer uavbrutt i en måned.


Heia Urd...
 

 

Men med den første uken unnagjort, der jeg utelukkende har tilbragt kveldene med å sitte i sofaen og stappe i meg restene av julesnopbonanzaen (Kan de SLUTTE å ha priskrig før jul!!!???) og bli hekta på alle de nye realitysesongene, så er det på tide å riste av seg det sure trynet og komme i gang med noe mer givende.

Dermed så ble det sesongstart til fjells i går.


Vestlandsbunaden er kjekk å ha.
 

Jeg begynte rolig med Sørbøheia, og ble passe lang i trynet da telefonen gav etter for kulden og snøt meg for 2017s første fjellselfie. Litt is og litt snø, og meg som pustet som en hval allerede i første lia. Det er skremmende hva en måned med passivitet gjør med en kropp, men heldigvis har jeg vært enda verre før, og vet at det allerede neste gang vil ha kommet seg en hel del. (Med mindre det blir en evighet til neste, vel å merke...)

Og det var utrolig deilig å ha kommet igang. Hjemme har vi kjøpt noen treningsapparat, og jeg gikk optimistisk i gang med årets første styrkeøkt. Det vil si, jeg tror vi kan kalle det tiårets. Jeg har ikke trent med vekter siden vi flyttet fra Bergen, og det er intet mindre enn 14 år siden.

Men her går vi jo alltid all inn, så det ble full runde på hele kroppen, og konsekvensen burde jeg selvsagt ha forutsett. Jeg så ut som jeg hadde epidural i underkroppen da jeg var ferdig, samt var ute av stand til å løfte vannflasken skikkelig og helte en god slump nedover kroppen min før hånd nummer to greide å svinge seg bort for å hjelpe til med å stoppe strømmen. Det er mulig at det hele burde vært filmet, men jeg tror jeg er litt glad for at det ikke ble det.  Herregud...

Og i dag... Nå når jeg sitter og skriver dette, så holder jeg hele kroppen roooolig og lar bare fingrene jobbe, de er vel omtrent de eneste delene av legemet mitt  som ikke er mer død enn levende akkurat nå.



 

Hardt ut og øke. Kommer tydeligvis ikke unna den der. Og jeg vet jo at det heldigvis blir bedre. Kanskje.

Men vi har jo selvsagt hatt det flott også denne julen. God mat, samvær med familie og gode venner og flotte gaver. Desember har jo sin sjarm. Men det er godt vi har bikket solsnu - lysere tider; velkommen skal dere være!




Hvis du lurer på hva som er galt med Jegeren, han satt på andre siden av bordet og måtte manipuleres inn i bildet;-)

Så da er vi igang alle sammen, og jeg er i ferd med å riste av meg melankolien og danser mot vår. (Kanskje ikke helt riktig metafor akkurat i dag, kan heller si kryper. ) Det er forresten snart på tide å så de første frøene, for man kan jo kan aldri gi opp, kan man?

Hva med deg? Har du klart å komme inn i normalt gjenge igjen?

-TJ-
 

#nyttår #tujanka #blogg #trening #fjell #fjellturer #utno #vinter #forsetter #skole #skule #jul #januar

 

Så tenner vi det fjerde lys...

For lengsel, glede, håp og fred - og fredelig det har det virkelig vært denne helgen.



 

Jeg er for en gangs skyld helt alene hjemme, og det har vært helt fantastisk. Det finnes sikkert mer brysomme familier enn min, men det er noe med å få være helt sjef og bestemme alt av lyder, gjøremål og måltider, fullstendig uten innblanding. Ingen kjøre, hente, bringe eller roting i nyryddede rom.

Jegern selv påstår at han er den eneste i familen som aldri roter, noe som selvfølgelig er fullstendig usant. Bare alle brilleparene hans er til å bli gal av. Desverre har han gått til en altfor ærlig optiker uten næringsvett, så i stedet for å selge fyren et brillepar til en formue som han faktisk kunne tenkes å ta vare på, så har han fått løyve til å gå bananas i billigbrillehyllene på Biltema og andre steder som selger kinaskrammel i kvantumsposer. Dermed ligger det dritstygge briller strødd alle steder der han av ulike grunner har stoppet opp for å lese noe, noe som han tydeligvis forbausende ofte gjør.

Nå er alle sanket sammen og slengt pent ned i en roteskuff, og jeg tror jammen santen at det ikke er en eneste skitten sokk under sofaen engang.

Det er noe pirrende ved å betrakte ryddige overflater, og jeg merker at jeg rett og slett går rundt og gliser. Julepynting er også noe som jeg synes er gøy, og bevæpnet med rosesaks snek jeg meg opp til naboen for å låne noen små greiner fra trærene hans. Selvsagt ble jeg tatt på fersk gjerning av en tredje nabo, men vi får satse på at hun ikke sladrer. Til å være en plass der det knapt bor noen så var det en fæla reking på disse få sjelene, akkurat i går.



 

Jeg er ganske dårlig i håndarbeid, og er fullstendig avhengig av at noen andre har laget et eller annet som jeg bare kan kopiere, og en av favorittene er speiltvillingene. Det er helt utrolig hva den dama får til å lage, og jeg tror absolutt at dere skal sjekke bruksanvisninger hos henne fremfor hos meg, men jeg synes det er utrolig gøy når jeg har fått det til. 



En annen ting som er fint med å være alene hjemme er at ingen trenger å legge seg opp i hva du ser på på internett. Nå gikk det i nostalgiske musikkvideoer her da, det var ikke verre enn det, men det var jo fantastisk å kunne synge med av full hals uten å motta spydigheter fra tonedøve familiemedlemmer som ikke forstår at jeg egentlig synger skikkelig fint, hvis jeg bare får øve litt.



Hver gang vi møtes - klassikere, nisselueproduksjon og favoritten fra Skifjorden Bryggeri er en uslåelig kombinasjon.



Men nå tikker klokken mot kveld, og det er håndballfinale og farmenfinale, og jeg kjenner at det skal bli litt ok å få flokken hjem igjen også. Med rabalder og handleposer.

og sikkert minst fem par flotte nye briller.

Heia Norge og heia Lockert!

-TJ-

#advent #jul #julefeiring #diy #speiltvillingene #skifjordenbryggeri #familie #barn #kveldskos #detgodeliv #farmen #håndballem

 

 

 

Vet du hva som er likheten mellom Statsministeren og FAU?

De trenger begge å ta kontroll over sine infant terribles.

Like sikkert som at det er julaften i år og, så er det jo ingen desember uten priskrig, middelaldrene kvinner sitt heftige savn etter Skomakergata eller en bitte liten smørkrig.

Skoler som ikke vil i kirken skal fordømmes, og lusiatog blir plutselig oppslag på kveldsnyhetene, i samme åndedrag som krisen i Aleppo og benkingen av Nora Mørk. Vi mener, synser, fordømmer og berømmer - og klikkene hagler inn og gir klingende mynt i kassa hos alle som nå en gang har anonnser og profilering som inntektskilde. TV2 og resten er tvunget til å oppgradere antall clickbaits for å overleve, og må det gå ut over journalistisk verdi, ja så må det det.

Som alltid er jeg en skikkelig festbrems når det kommer til de sjokkerende overskriftene, og som regel så er det alltid et spor av fornuft begravd dypt inn i teksten en plass. Med mindre kilden heter document.no, Frihetsavisen eller lignende.



Synes du dette ser ut som en troverdig kilde? Nei, ikke jeg heller. Men du verden som den deles og kommenteres.

 

 

De avjulede julesangene var omskrevet for å vurdere om det senere skal lages sekulariserte desemberavslutninger, og Luciatoget ble avlyst på grunn av hets som hadde gått så langt at det ville være uholdbart å fortsette. Men slikt nevnes jo bare i bisetninger. Og hvordan blir slike fillesaker nasjonale mediakyr? Jo fordi foreldre hopper galant over sitt eget kommunikasjonsorgan FAU - Foreldrearbeidsutvalget, som er en del av den demokratiske organisasjonen som den offentlige norske skole skal være, og som har rett til å uttale seg i alle tilfelle som gjelder hvordan skolen skal være. De driter i dem. Stiller aldri på et møte, leser aldri et referat - før vedtak er gjort eller en sakliste er fremlagt. Da er det hyling og bråk - og  hva gjør man i dag når man er uenig i sak? Ringer avisa. Eller aller helst; lager en sak på Facebook.

 


Men selvsagt ikke face to face.. Vi har jo tross alt the internet...
 

 

Før i tiden var det en ære å velges inn i styrende organ.. Alle foreldre stillte pliktoppfyllende på foreldremøte, valgte to av de best egnede til klassekontakter, og av disse ble det dannet et styre som skulle representere hjemmene. FAU. En respektert squad med den mest taleføre som sjef. Faren til Jens i 4. måtte gjerne være bøsig på møtet, men når beslutningen var tatt var det et vedtak som man bøyde seg for. Enten man likte det eller ei. Man gikk iallefall ikke inn på den offentlige nettsiden til en riksavis for å skrive at rektoren på skolen der ens barn gikk var en jævla drittkjerring.

Statsministeren var også sjef. Sjefen til en haug med ministere over mange rare departement, og med mange stridige samarbeidspartnere.



Æ e ingen pusekatt....

 

 Mang en minister måtte inn på teppet etter famøse utalelser før også, men jeg tror det må være aller aller første gang jeg har sett en som på sin egen offentlige facebookside  snakker ned en organisasjon som er opprettet for å støtte de svake, for å på bekostning av denne - fronte en annen, som i tillegg er livssynsbasert. Det hele i egenskap av å være minister.

"Det er mange som har ønsket å donere i mitt navn til NOAS. Det må de gjerne gjøre. Men jeg og mange andre vil heller at pengene skulle gått til de som virkelig trenger det mest av alle". (Sylvi Listhaug på sin offisielle fbside 13. des.)

Men ved  å snakke ned NOAS og be folk støtte "Åpne dører" så har hun satt Åpne dører, partiet og statsministeren i en veldig pinlig situasjon. For slikt gjør man bare ikke. I allefall ikke som integreringsminister.

Og i allefall ikke i rollen som folkevalgt. 

Dermed så blir Sylvi det ulydige barnet i regjeringsfamilien, men ikke det som legger seg ned på butikkgulvet og hyler åpenlyst av urettferdighet. Det siste året har heller vist at vi snakker om det som sparker det brysomme søskenbarnet diskret men hardt på leggen under bordet, mens hun retter en stiv pekefinger mot storefetter og sier med DET tonefallet som bare slike barn har, - "Det var HAN!"

Og det er de akkurat de barna som trenger ekstra veiledning. De som ikke klarer å styre seg og tenke klart når det bobler over. Og heldigvis for oss så ble oppmerksomhetsbehovet så stort, at sparkene ikke lenger er under bordet, men bragt opp i lyset, siden flere og flere faktisk liker at de brysomme blir satt på plass.



Seriøst...?

 

En restriktiv innvandringspolitikk har Norge kjørt siden 1975. Under alle regjeringer, enten de har vært røde, grønne eller blå. Men alltid har en klart å drive asyl og integreringspolitikk der menneskeretter og verdighet har betydd noe.  Respekt for individet. Men med FRP og Listhaug spesielt  har det kommet noe nytt inn i norsk asylpolitikk. Noe foraktelig og vulgært som gir meg frysninger. Et eksempel på det er når  Listhaug bejubler seg selv med 1 års jubileum som minister med å publisere de overskriftene som hun selv er aller, aller mest stolt av. Du kan jo se selv hva hun har plukket ut:

https://www.facebook.com/listhaugfrp/?fref=ts 

Gratulerer forresten med den store fine bilen.

 

Etter min mening føyer  denne videoen seg fint inn i listen over utalelser som;

"De skal ikke bæres inn i Norge på gullstol"

Dette var en uttale desember 2015, da hele Europa hadde kuldeperiode og den humanitære krisen var på sitt verste. "Gullstol" var vel ikke akkurat det som slo meg da vi var på informasjonsmøte rundt det nyetablerte asylmottaket for enslige mindreårige i kommunen, og fikk et grufult  innblikk i livet til traumatiserte unggutter uten sko, og jenta som solgte sex utenfor flyktningleiren for en euro for å overleve. To år eldre enn min egen lille datter. I det området der "vi skal hjelpe dem der de er". Alle disse skal selvsagt  ikke bo permanent i Norge. Men kom faen ikke her og kall det en gullstol.





Hvis du lurer på hva (Y) betyr på teksten under bildet av personen som ikke har gjort noe annet kriminelt enn å ønske seg et bedre liv betyr, så er det altså en tommel opp. Det hersker liten tvil om at Trump er et større forbilde enn Obama.

 

"Lik og del" jubelen som utløste Joneraksjonen er altså ikke en minister verdig i mine øyne. Du er FOLKEVALGT Sylvi. En minister for alle. Du skal sørge for at menneskeverdet er ivaretatt fra det øyeblikket en av dine setter sin fot på norsk jord, og til han eventuelt forlater den igjen. Du er minister for en hel nasjon der halvparten frastøtes fra en slik retorikk. De som ikke har rett på opphold sendes ut. Det er hjerteskjærende for den enkelte, men en del av en politikk som demokratiet har vedtatt. Og ut farer de. Så hvorfor er det da så viktig for deg å hovere? Det er ikke snakk om poeng i et dataspill eller en reality. For dette handler ikke om hvem som skal stemmes ut i denne runden, men hvordan det gjøres. Og min utfordring som lærer vekkes når elever helt ned på mellomtrinnet lurer på hva som skjer når  vi har en minister som ikke håndhever vedtatte lover med verdighet, men med skadefryd.

På Facebook.  

 

-TJ-

#jul #skole #skule #lucia #politikk #frp #listhaug #joner #noas #åpnedører #ernasolberg #høyre #statsminister #innvandring #facebook #skomakergata #fau

 

Advent - tid for grilling og bading.

Hey!

Har du fått kontroll på adventsstæsjet? Stake og lilla og lys i tuntreet? Eller løper du fremdeles rundt og leter etter skjøteledning og de ekstra pærene du la på et lurt sted?


 

Her er det litt av begge deler. Jeg begynte så fint i går med å hente ned fra loftet, med en klar ambisjon om å ha en adventsklar crib omtrent på denne tiden her. Det kan hende jeg burde forstått hvor det bar da den sindige jegeren begynte med uhøvisk språk over et -slipe benkeplater - prosjekt som begynte å dra ut,,,(kommer tilbake til det...) Eller iallefall da storestorebror forsvant for å mekke bil, og jeg stod igjen med en hissig mann med slipemaskin, en demontert vask og  et røropplegg som sprikte i alle retninger. Pluss en storglisende assistent på tre år, som mer enn gjerne ville assistere med det aller meste. I tillegg så tok jeg en tur på butikken for å kjøpe noe enkel mat siden halve kjøkkenet var demontert, og endte av en eller annen grunn opp  et todagers spareribsprosjekt i stedet.



 

Lørdag ble vi invitert på nydelig middag til gode venner. Aud og Terje har mye av skylden for at vi flyttet hit. Jeg møtte jo som kjent en fix ferdig handyman & jeger en vårdag for en evighet siden, og om mitt aldeles bedårende vesen ikke skulle være tilstrekkelig, så gikk det nok heller ikke til mitt disfavør  at jeg hadde tilhørighet til en gård i ytre sogn. Ikke minst når det kom for en dag at det var snakk om hjorteløyver som glasur på kaka.

Men en ting er å vinne dattera, en annen ting er å vinne de karene som hadde jaktet i ro og fred i en mannsalder. Så den første manndomsprøven han måtte igjennom, var  å plutselig komme som den nye svigersonen som skulle jakte, og dermed prøve å få innpass i laget. Men alt løser seg jo ved hjelp av skyteferdigheter, mannfolksjargong og en flaske whiskey og siden har karane vært gode venner. Hans kone er en mester i  å lage mat fra bunnen, i tillegg til å ha lært meg alt jeg kan om grønne vekster. Hun får alltid alt hun gjør til å høres gøy ut, og vel verd å prøve. Det er utrolig kjekt å være med Aud. Hun bobler. Dessuten er det en stor trygghet i at  hver gang det går åt skogen hos meg, så er hun forberedt og har grodd frem en plante eller to som redder høsten min likevel.


Klart ein må ha sydvest i regnet, ellers vert ein jo våt!


Og i Sogn og Fjordanes fineste hage - så står det selvsagt et boblebad. Og en helårs hagestue. Og en utepeis. Måten disse to nyter det gode liv på landet sammen var til stor inspirasjon for oss, og sterkt medvirkende til å hoppe i det og forlate byen, av dem har vi lært å tenne lys fremfor å forbanne mørket. .

Og dermed har jeg brukt så lang til på innledningen at det ble et innlegg i seg selv, at  jeg får ta matinnlegget med spareribs, (som ble knallgode!!) -  som en egen greie, og rett og slett bare dele litt adventsstemning  i stedet. For det ER jo en fin tid dette og, hvis en bare klarer å fordele og planlegge litt. Og DET er jeg jo god på. Det er i gjennomføringen det har en tendens til å skjære seg.



 

Ha en fin advent, alle - og pass på stearinlysa!

-TJ-

#advent #mørketid #jul #vinter #detgodelivpålandet

 

 

En lykkelig slutt - og fire liv igjen.

Hei!

Denne uken har det vært sorg i heimen. Husker dere Teodor? Den tomsete katten til Juni, som rev i stykker hele huset da han var kattunge, og som kan formes som gelè når man holder ham. Han som hyler som en unge hvis han skulle føle et snev av sult eller kosesyke, irriterer livet av den sindige gamle hunkatten og som fant ut at man kan drite i skapet til Jegeren dersom det er for kaldt til å gå ut.



Han er en pest og en plage, og alltid i veien. I tillegg til å bli tørketromlet så har han nesten blitt påkjørt en haug med ganger, og to ganger tidligere har han gått seg fullstendig vill. Men det har alltid gått bra.  Men denne gangen var vi bekymret. Vi var bortreist i helgen, og hadde som vanlig satt ut masse kattemat. Kattene sover ute om natten, året rundt, og ville klare seg fint. Men da vi kom hjem søndag kveld, så var det bare gamlepus som kom springende da lysene ble tent. Teodor var sporløst forsvunnet. Dagene gikk, og Juni ble mer og mer fortvilet. Vi ropte og lette, men ingen pus.

Til slutt la jeg ut en etterlysning på FB, og vi krysset fingre, men med IQ på størrelse med poteavtrykket sitt og skogen full av rovdyr, så begynte jeg å se mørkt på det jeg også. Helt til i går kveld. En tidligere elev sendte meg en melding om at naboen hadde tatt inn en slik katt på mandag, men det virket for utrolig, det er nemlig flere mil dit. Derfor var forventningene lave da Juni og faren kjørte opp for å se om det virkelig kunne være Teodor, men jeg håpte så inderlig for hennes skyld at det skulle være den elskede skinnfilla som hadde kommet til rette.

OG DET VAR DET!


Heeeheeeey!

Han har hatt det som en konge hos damen som forbarmet seg over ham for en knapp uke siden, og det var godt å vite at han ikke har gått ute i den vanvittige nedbøren som har vært.


Og det var flere som var glade for å få kompisen sin tilbake.
 

Men hvordan han har havnet der...? Det får vi jo aldri vite.


(Det er altså Horne jeg har prøvd å markere ;-) )


Men takket være FB og jungeltelegrafen fikk Teodors eventyr en lykkelig slutt. Denne gang.  Så får vi se heller se  hvilke eskapader som venter... For at det kommer mer derifra, DET kan nok regnes som sikkert.

Men den tid den sorg, nå er pusene våre bare lykkelige. Og da kan man vel ikke forlange mer? ;-)

 

-TJ-

#blogg #barn #hund #katt #kjæledyr

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
tujanka

tujanka

44, Bergen

Lærer, ikt-person,masterstudent,språkelskende, liberalistisk,nysgjerrig, bergensk bokorm - som har valgt det gode liv på landet. Twitter og Instagram: tujanka Facebook: Også tujanka Kontakt : tujanka@hotmail.com

Follow my blog with Bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits