Heksejakt på Hornelen



 

Hei! Deilig med sommerferie, selv om det er forferdelig vått, til tider. Dagene glir litt mellom fingrene på meg, og jeg skulle så gjerne ønske at det kom et par muligheter til å ta med seg bikini og bok ned på kaien og få litt sommerfølelse.


"sukk"
 

På fredag var det på tide å hente Juni, Askøyprompellen og en venninne til etter rideleir på Nordfjordeid. Det er drøye tre timer kjøring tvers igjennom hele Sogn og Fjordane, så planen var å reise opp dagen før, og ta en fjelltur. Jegeren og Storestorebror ville også være med, og med to biler tilgjengelig, så var saken grei. Det måtte bli Hornelen. Denne flotte sjøklippen, Europas høyeste, som stuper 860 meter rett i havet, og som inntas av hekser hver eneste jonsoknatt og julaften. I alle fall sier sagnet så.



 

Den flotteste turen får en om en plasserer en bil ved Hunskår og en ved Berleneset, går opp via Hunskår og ned i Berle, og kjører tilbake. Og vi så gjorde.

Det var litt spennende om det ville bli noenlunde vær til å gå turen, med meldinger som endret seg fra time til time og overhengende fare over at hele knausen ville være godt innpakket i skodde. Men vi tok sjansen, og glade er vi for det.


Vilt og vakkert.

Jeg har vært der oppe en gang tidligere også. Hornelen har stått på min bucketlist i mange år, og første mai-helgen tok jeg og Aina turen. SELVSAGT hadde det akkurat snødd for harde livet, og vi måtte ta en stor del av turen med truger på beina. Det gikk fint, turen var utrolig flott langs fjellryggen der, men tiden jobbet ikke på lag med oss. Så for å slippe å komme ned igjen i nattemørke, så valgte vi å snu et stykke før toppen. Dermed hadde vi noe å ta igjen. Men siden hun for øyeblikket nyter god kroatisk vin på strandrestaurantene på Bol, så ble det tur med gutta mine, i stedet for.


 

Så vi kjørte hjemmefra klokka seks om morgenen, plasserte ut bilen ved Berle, og begynte å gå fra Hunskår klokka 10:20. Den første delen av stien var våt, gjørmete og sleip. Vi var litt forundret over at det var såpass dårlig tråkk, siden dette er et veldig populært turmål, men forstod snart at de er i ferd med å legge om traseen og har flyttet litt på innslaget. Snart kom vi innpå den gamle stien, og etter hvert ble det en riktig så lekker sherpabygget sti et stykke.



 

Akkurat det der med å temme den ville og bratte fjellstien og gjøre den universell har vi et litt ambivalent forhold til. For eksempel er det jo flott hva de har fått til i Loen med "vei" opp Skåla, Via Ferrata og taubane, men for meg har det hele fullstendig mistet sin sjarm. Dyrt og kommersialisert, og turistene står i kø for å slippes opp i puljer. Skal du bestige et fjell, så skal det kreve litt muskler og kondis. Og en skal tåle å bli blaut på beina. Om en får igjennom Via Ferrata på Hornelen også, så dukker salgsbodene og tilretteleggingen opp, og en er i gang med noe helt annet. Derfor er jeg glad for at vi gjorde dette nå. (Og det har selvsagt ingenting med at jeg ALDRI hadde turt å klatre en Via Ferrata.)

Den første delen er veldig bratt, og vi brukte ca tre kvarter på de første 500 meterne. Storestorebror ligger i dvale hele vinteren og flyr i fjell og skog hele sommeren, og var i uforskammet bra form. Så i likhet med slik han var som treåring, så svinset og hoppet han som en fuglehund ca hundre meter fremfor gamlingene.


KOMMAR dåkkar eller??
 

Når en kommer opp på platået, så er det igjen utrolig flott å gå. Et stykke.


Her har nok en sherpa eller to hatt et spett med i spillet, ja....

Hele Hornelen består av sandstein, og flere plasser er det store urer som må forseres. For de av oss som ikke er helt der at man spretter fra stein til stein, så tar det laaaang tid å jobbe seg igjennom disse. De små kornene som danner overflaten på  de store kampesteinene er kvasse som nåler, og selv om det gir ekstremt bra feste for skoene, så er det direkte smertefullt å legge håndflatene på. Så mens jeg kløv og bannet meg i vei, så stod den ufordragelige guttungen og hoppet utålmodig på andre siden. Det må sies til mitt forsvar at han er sjømann og vant til å stå støtt på ustabilt underlag, mens jeg lever mitt liv på bonet linoleum. I tillegg er det noe hakkende gale med samsyn og avstandsbedømming, så når jeg sliter med å komme beint igjennom en døråpning, så kan dere jo forestille dere hvordan hopping fra stein til stein med dype sprekker imellom fortoner seg. Men dette løste seg selv, I tillegg til klippen så er der en topp til på Hornelen, den EGENTLIGE toppen. Denne hadde han bestemt seg for å stikke innom på veien, så derfor tok han en sløyfe oppom den.

 

Dermed var vi kvitt ham, mens Jegeren tålmodig ruslet fremfor meg og overhørte  min strøm av bannskap den siste timen til klippen.




RÆV-ur!!!!
 

Været var litt dystert til å begynne med, men mirakuløst nok så bare skinte det opp underveis. Og da målet var nådd... Fantastisk. HELT fantastisk.





 

Ikke bare hadde jeg nådd et mål, men det er så ubeskrivelig vakkert at en blir helt ærefryktig og bittelite grann ydmyk. Der finnes jo både vanskeligere og høyere topper overalt i dette landet, men det var spesielt å stå på en sjøklippe omgitt av hav på alle kanter, og utsyn helt hjem til Bulandet og Værlandet, mange, mange mil unna. Hvite striper etter båter på urørlig sjø og en strålende blå himmel  som gav den barske fjellsiden en patina som børstet stål. Vill og vakker.





 

På toppen ligger der en liten stormbu som er bygget opp som en liten hule av stein. Og på veien opp ser en de beryktede sprekkdannelsene som styrter ned i avgrunnen og som jeg fremdeles kjenner jeg blir litt kvalm av tanken på. Naturkreftene er vanvittige. Jeg så også etter spor av hekser, men ikke så mye som en nesevorte lå igjen fra jonsok.



Detter du nedi der, så er du ferdig.





Kanskje rydde litt?
 

Et tyskt par som kom opp samme vei som oss lurte på om vi ante om det gikk transport fra Berle om de valgte den veien ned igjen. Det gjør det jo ikke, men vi tilbød dem plass hos oss. Lettelsen var tydelig, for turen NED Hunskår tror jeg må være temmelig strabasiøs. Fra Berleneset kan man fint gå både opp og ned, men har man muligheten så ta den runden som vi gjorde.


Opp er greit, men....


...NED er jo dette litt mer behagelig.
 

Nedturen mot Berle er en parademarsj. EN går langs fjellveggen langs fjorden, og har en helt fantastisk utsikt stort sett hele veien. Og alt er selvsagt godt og tydelig T-merket.



 

Totalt så brukte vi 7 timer på turen, en av dem på toppen. Eller det vil si VI brukte det. Storestorebror jogget stort sett alle de 13 kilometerne, var innom en ekstra topp på vei opp og kom ned til bilen nesten en time før oss. Jeg tror de har puttet steroider i torsdagsraspeballene på Fjord 1. Eller så er det dame i kikkerten. Ser ikke noen annen forklaring.

Kvelden og natten ble tilbragt på Knutholmen i Kalvåg. Det er så utrolig fint der, og de har veldig godt rykte, men stedet bærer  preg av at sommersesongen kom litt brått på. Vi får håpe de får justert seg, for plassen er virkelig en perle.


Obligatorisk.

Tidlig neste morgen var det å rette nesen mot Nordfjordeid og hente hestejentene hjem. Med tre utslitte og lykkelige ungjenter i baksetet bar det heim til Hakkebrøhågen med enda en god opplevelse i minnebanken. Så får vi se da, om ikke det blir en tur sammen med Aina også. Vi har jo liksom spyttet i neven på at dette er VÅR topp.

Riktignok når skrubbsårene er leget og glemt.

-TJ -

Har DU fått noen fine turer i sommer? Eller har vært på Hornelen?

 

Følg meg gjerne på facebook, twitter og Instagram

#fjell #fjelltur #sommer #Kalvåg #knutholmen #bremanger #ut.no #fjordkysten

 

 

 

 

 

10 kommentarer

ann sissel

17.07.2017 kl.16:10

Fantastisk flott

tujanka

17.07.2017 kl.21:29

ann sissel: Ja, det var en fantastisk opplevelse:-)

Nann Kariin

17.07.2017 kl.21:21

Jeg studerte på Sandane og har så lyst til å komme tilbake til Sogn og Fjordane. Men, jeg får jo ikke somlet meg dit. Vil opp i fjellet for å se utover, men her i Østfold er terrenget ganske dansk. Det er så vakket, og takk for at du deler bilder og ord

tujanka

17.07.2017 kl.21:30

Nann Kariin: Takk for tilbakemelding, og det er helt sant, det vestlandske landskapet er unikt. Men jeg misunner dere antall soldager da....

maiken

17.07.2017 kl.23:49

En fin skildring av en strabasiøs men flott tur! Må være i litt form for å fullføre tenker jeg.

Det så ganske skummelt ut på noen av bildene....Godt gjort i det hele tatt å få anledning til fjellturer med så ustadig vær som nå, og tåke er jo slett ikke å spøke med.

Tenker mest på min far som var nordfjording og elsket tur i fjellet når jeg leser dette.

tujanka

18.07.2017 kl.10:36

maiken: Jeg er så utrolig glad for at vi fikk oppleve klarværet, for som du sier, det er ingen selvfølge. Jeg tror omtrent alle i Sogn og Fjordane er fjellavhengige, og ikke minst nordfjordingene. Ikke rart når en ser hva de har hatt å boltre seg i. Jeg synes fjellene rundt Svelgen ser veldig spennende ut også så det er nok ikke siste visitt på "hi sia tå Fylket";-)

Jorunn Stokke Langdalen

18.07.2017 kl.10:51

Takk for fin beskrivelse av turen ti Europas høyeste sjøklippe!🙏🏼 Det var som å gå turen om igjen! (Har vært der to ganger) Fantastisk utsikt!🙌🏻🏔👍🏻💫

tujanka

18.07.2017 kl.11:28

Jorunn Stokke Langdalen: Takk! Jeg har snakket om denne turen i årevis, og jeg må si det var utrolig flott å endelig få stå der. Angrer litt på at jeg ikke turte å gå ut på steinen, så det ser jo ut til at jeg må ta en runde til jeg også:-)

Oldemor

18.07.2017 kl.11:23

Det var ein flott fortelljing om ein tur eg skulle ha tekje for mange år sida. No set eg her som 76-åring, og veit at eg ikkje kan klare dette. Og so er eg frå Bremanger, og er der på ferie ein gong pr år.Men det hjelpe godt å lese og å sjå slike fine forteljande bilder.Men eg har vore på Veten, i 1955, då det endå sto ei tyskerbrakke der.

tujanka

18.07.2017 kl.11:33

Oldemor: Takk, og no måtte jeg inn og Google, og den turen til Veten så utrolig fin ut! Når jeg tenker meg om, så tror jeg at min kollega fra Bremanger kanskje har delt noen bilder derfra også. Du skal bare se at jeg ikke har hatt min siste tur til det vakre distriktet deres enda:-)

Skriv en ny kommentar

tujanka

tujanka

44, Bergen

Lærer, ikt-person,masterstudent,språkelskende, liberalistisk,nysgjerrig, bergensk bokorm - som har valgt det gode liv på landet. Twitter og Instagram: tujanka Facebook: Også tujanka Kontakt : tujanka@hotmail.com

Follow my blog with Bloglovin

Kategorier

Arkiv

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits